32
•
YRKE
desember 2013
Det tar forholdsvis lang tid før YRKEs
utsendte klarer å forstå hvem som hører
sammen i de velutstyrte kjøkkenene på
skolen. To elever lager eplejuice, en lager
gulrotkrem, en lager soppsaus av cham-
pignon og kantareller, to skjærer opp
svinenakke i nøyaktig oppveide biter, en
kutter vaniljestenger og koker sukker og
fløte til panacotta, to kutter grønnsaker i
petit-baton størrelse, tre legger marsipan-
lokk på bløtkaker, to lager hveteboller og
saltkringler, en blir syk og må gå hjem og
de tre lærerne har hele tiden full oversikt
og svarer på spørsmål, kommer med tips
(«Du må skru på plata!») og veileder med
kyndig hånd og stor erfaring.
- Vi prøver å få opplæringssituasjonen
til å ligge tett opp til virkeligheten i et
profesjonelt kjøkkenmiljø, forklarer sek-
sjonsleder Leif Meland. Da er ungdoms-
bedriftene sterkt medvirkende. Alt som
lages her i dag er virkelige bestillinger fra
eksterne kunder. Festen med 76 gjester i
morgen er helt avhengig av at vi lager god
mat som leveres varm i rett tid. Vi lærere
går så lite som mulig inn i produksjonen.
Økonomien i det hele ivaretas også av
de 3 bedriftene. De har tatt i mot bestill-
ingene, planlagt produksjonen, satt opp
lister over råvarer som behøves og plan-
lagt produksjonen. Siden leveringsdag er
lørdag og festlokalet er rett ved skolen,
lages en del ting halvferdige her i dag
og gjøres helt ferdig her i morgen før det
fraktes med bil til selve festlokalet.
Elevene lærer svært mye av å arbeide
gjennom ungdomsbedrifter. På dette
alderstrinnet er jentene ofte modnere enn
guttene, noe som bl a viser seg i at det oft-
est er jenter som blir daglige ledere. Men
alle som er med i en bedrift har en aktiv
oppgave, og alle sitter i styret.
I tillegg til å lære om hvordan man jobber
i en bedrift i den aktuelle bransjen, lærer
de mye om økonomistyring og regn-
skap, Men kanskje det aller viktigste er
at de lærer noe om entreprenørskap og
gründerånd. De lærer hvordan man starter
en bedrift, at det ikke er noe hokus pokus.
Ungdomsbedriftene på VG2 Kokk og
servitørfag heter Frisk Trøndelag UB og
Alimento UB. Den tredje heter Matkroken
UB og er felles for VG1 Restaurant og
matfag og VG2 Matfag, forklarer Mæ-
land.
Alle bedriftene opprettes på høsten og
legges ned på våren. Bedriftene er aksje-
selskaper, hvilket betyr at eleven maks
kan tape det lille beløpet de skyter inn.
Men det har hendt at elever har spasert
ut av skolen med opp mot 70 000 kr i
personlig gevinst.
Leif Meland legger ikke skjul på at dette
med ungdomsbedrifter svært ofte betyr
merarbeid for lærerne. Det har hendt at
de har måtte trå til som reserveløsning
når produksjonen til en bestilling har slått
helt feil, og det kan innebære jobbing i
helgene.
Matfag med 11 elever
Einar Martin Kålen er lærer for Vg2 Mat-
fag. Han forteller at de lar elevene velge
hvilket fagbrev de sikter seg inn mot og
lar undervisningen preges av dette. 1 elev
går mot Industriell næringsmiddelproduk-
sjon, 1 går mot Slakter eller kjøttskjære, 2
skal bli konditor og 2 skal bli baker.
- Det er ingen som har valgt å rette seg
mot sjømat eller fiskehandlerfaget, men
Lærer Einar Martin Kålen beundrer de langtidshevede bollene sammen med Magnus og Anja
Tekst og Foto:
petter opperud
hektisk kjøkkenliv
Hele 3 ungdomsbedrifter er i sving samtidig i Restaurant- og Matfagavdelingen på Levanger
videregående skole. Her forberedes en festmeny for 76 personer dagen etter, her lages boller og berliner-
kranser til bruk samme dag, mens den tredje bedriften ruller ut marsipankaker på løpende bånd.
LEVANGER
