27 / 72
FREDRIKSTAD
— Restaurant- ogmatfag på Glemmen har et veldig godt
samarbeidmed industrien, sier utdanningsleder Ann Kristin Olsen.
Alle elever somvil ha læreplass, får det, sier hun til Yrke.
TEKST OG BILDER
PETTER OPPERUD
– Både Mills, Nortura, Orkla (tidligere
Stabburet) Brynhild og Lantmannen
har sterkt behov for lærlinger i fagene
industriell matproduksjon, produk-
sjonstekniker eller kjemi/prosess. Nor-
tura alene skal nå ta inn 50 lærlinger,
sier Olsen.
STOR SØKNING — TRENGER FLERE
Vi har 90 elever på RM her på Glem-
men videregående, forteller Olsen. 60
elever på Vg1. På Vg2 har vi to klasser
kokk-servitør og en klasse på matfag.
Det er disse siste elevene næringslivet
er veldig interesserte i.
Hun sier at elevene er ute i bedrift i
prosjekt til fordypning både på Vg1 (en
dag i uka) og Vg2 (periodisert), men de
er også mye i bedriftene i den ordinære
programfagundervisningen.
Vi er med i et nettverk som heter
Matfagnett Østfold. Poenget er å øke
samarbeidet mellom skole og nær-
ingslivet, samt å styrke kvalitet og
relevans i undervisningen. I nettverket
deltar også Mysen videregående som
tilbyr Vg2 matfag
sammen med de
nevnte bedrift-
ene og NHO.
Tidligere hadde
vi
fordypning
også i fisk her på
skolen, men det
var få elever som
ønsket å gå den
veien. De elevene
som ønsker det,
formidler vi ut til sjømathandlerfaget,
sier utdanningslederen.
TEKNISK UTSTYR
I dag skal vi lage sjo-
koladepudding, sier faglærer Mariann
Strande.
Da trenger vi melk, fløte, melis,
sjokolade og gelatin.
Fatima Ali og Abbas Sultani skal
demonstrere industriell sjokoladepud-
dingproduksjon for Yrke. De må først
programmere maskineriet og deretter
tømme råvarene i den store miksbehol-
deren.
For å gjøre undervisningen på mat-
fag så realistisk som mulig, bruker vi
mye teknisk utstyr, forklarer Strande.
Nå i høst fikk vi et mikroprosess-anlegg
fra Mills, som vi kan koble sammen
med «altmuligmaskinen» som vi kal-
ler VIMS. Da får vi noe som likner en
produksjonslinje. Men vi bruker ikke
den i dag, for vi har oppi sjokoladebiter
og vi må kun bruke flytende råvarer i
mikroprosessanlegget/doseringsanleg-
get. Vi kunne tilført melk og fløte til
sjokoladepuddingen, men pumpen er
dårlig egnet til å pumpe fløten som ville
blitt krem før den når Vimsen. Det er
mye å ta hensyn til!
VIMS kan både blande, kutte, koke
og kjøle. Til oppvarming bruker den
damp, noe vi må ta hensyn til i resep-
tene, for dampen blir jo til vann.
– Jeg har jobbet mange år i matin-
dustrien og har fagbrev i Industriell
matproduksjon, men jeg har også en
bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Jeg
synes det er veldig synd at dette yrket
ikke har høyere status. Mange foreldre
synes ikke det er så bra at barna deres
tar utdanning som «fabrikkarbeider».
Men dette er et fint yrke der industribe-
driftene nå tar inn flere lærlinger, som
jo kan føre til ansettelse etter endt lære-
tid og fagprøve. Det fysiske arbeidsmil-
jøet er også bedre nå enn før fordi man
har fått mye moderne teknisk utstyr og
maskiner som gjør at man i mye større
grad overvåker automatiserte proses-
ser, sier Strande.
Både Fatima og Abbas søker seg
læreplass i Industriell Matproduksjon.
Fatima hadde ikke hørt om faget før
hun kom til Vg1 RM på Glemmen, men
nå vil hun søke læreplass på Brynhild.
Abbas vil helst til Mills, men kan even-
tuelt også tenke seg å bli kjøttskjærer.
Da blir det læreplass på Gilde/Nortura.
Mills og VIMS på Glemmen
Fatima Ali, Mariann Strande og Abbas Sultani
er i gang med produksjonen.
Utdanningsleder Ann
Kristin Olsen sier at
alle elever som vil
det, får læreplass.
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
27
REPORTASJE