33 / 72
MAGNUS GRØNNEBERG
Oslo og Fredrikstad
49 år
KJENT FOR: Vokalist og frontfigur i CC Cowboys
DRØMMEUTDANNING: Kokk
mitt drømmeyrke
Poet og rocker:
Utdannet på livets
skole
– Jeg burde jo kanskje ha, begynner
han så vidt.
– Nei, jeg angrer ingenting. Dette er
ikke noe jeg reflekterer mye over, sier
Magnus Grønneberg.
Vi møter ham på en kafé på Grünerløk-
ka i Oslo. Her bor Grønneberg sammen
med kona Siv Vea Grønneberg som er
familieterapeut og høyskolelektor. Roc-
kemusikeren fra Kråkerøy i Fredrikstad,
bor nå både i byen og på landet.
Han er alltid i drift og stadig på
turné, akkurat nå er det CC Cowboys
nye dobbeltalbumet «Live – Syndere
i sommersol» han er aktuell med. Men
samtidig lager han nye låter, skriver nye
tekster. Magnus Grønneberg har helt
siden han og CC Cowboys slo igjen-
nommed plata «Blodsbrødre» i 1990,
vært musiker på heltid.
– Etter «Blodsbrødre» tok det helt
av. Jeg var akkurat blitt pappa. Og jeg
gikk på voksengym i Oslo fordi jeg
tenkte at jeg kanskje måtte ta noen fag.
Men da vi slo igjennom med «Blods-
brødre», sluttet jeg tvert. Jeg fikk drive
med det som er selve livsnerven i meg.
Musikk er helt livsnødvendig. For meg
er det som oksygen, sier han.
– Det med musikken var akkurat som
Guds beskjed, et indre kall, som om noen
kalte meg og ga meg en indre beskjed. Og
jeg har aldri tvilt.
– Så da satset du alt og våget å tenke at
du kunne leve av musikken?
– Nei, jeg har aldri satset noe. Jeg har
aldri risikert noe. Det har bare vært en
nødvendighet. Jeg er ydmyk og glad for
at jeg har fått gjort det jeg skulle gjøre i
livet mitt. Det med musikken var akku-
rat somGuds beskjed, et indre kall, som
om noen kalte meg og ga meg en indre
beskjed. For meg ble det på en måte:
Melding tatt imot og fattet. Og jeg har
aldri tvilt, sier Magnus Grønneberg.
Tvil var imidlertid noe han hadde nok
av da han gikk ut av ungdomsskolen på
Kråkerøy. Også den gangen betydde
musikken veldig mye for ham, i en
rotløs tilværelse etter et vanskelig brudd
mellom foreldrene. Det var musikken,
og ikke leksene, som var viktig på
gutterommet.
– Jeg jobbet ikke mye på skolen,
hadde ikke gode karakterer. Det hadde
med oppveksten min å gjøre, miljøet jeg
var i, diverse omstendigheter og sikkert
hvordan mitt hode fungerte oppi det
hele. Jeg kom hjem fra skolen og slang
fra meg ranselen. Så spilte jeg gitar, lagde
låter og spinket og sparte så jeg kunne få
kjøpt meg min første vinylskive.
Det ble det ikke gode karakterer ut av.
Faktisk ble «det så tynt med karak-
terer», som han selv uttrykker, at 16 år
gamle Magnus ikke kom inn på noen
skole etter ungdomsskolen som den
gangen var niårig.
– Så da fikk jeg gå et år til på ung-
Han har spellemannspris. Utsolgte konserter. Platina- og gullplater og låter
«hele» Norge kjenner. Men akkurat skole og utdanning, det har han lite av,
Magnus Grønneberg, frontfiguren i CC Cowboys.
TEKST OG BILDER
WENCHE SCHJØNBERG
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
33