Flagget heises så snart skipperen er kommet ombord, og skal
båten føre flagget i forbindelse med seilet så snart seilet er
oppe. Flagg som føres i forbindelse med seilet hales ned før
seilene tas ned. Under regatta føres ikke flagg.
Stander eller vaker (foreningsvimpel) på mastetopp kan henge
oppe døgnet rundt, likeledes stander under salingshorn. Sjø-
speidere har et eget flagg. Det har blå bunn med hvitt merke.
Merket består av "Sjøspeidermerket", et merke sammensatt av
forbundets kløver/liljemerke, satt inn som midtdelen av et
anker.
HVOR FLAGGET SKAL FØRES
Ombord i en båt har flagget sin bestemte plass når det skal
være heist, men det skal også ha sin bestemte plass når det
legges bort sammenrullet.
Et større fartøy fører vanligvis flagget på stang akter. Det gjør
også en motorbåt. Har båten mast, kan det føres på en flaggrå
på masten, og har båten to master på flaggrå på aktre mast.
På en seilbåt med seilene oppe er det noe delte meninger om
hvor flagget best skal føres.
-
For en gaffelrigget båt er det vanlig å føre flagget ute på
gaffelen, aktenfor seilet.
-
En båt med spriseil (f.eks. Speidersluppen) fører flagget
under sprinokken (på ytre ende av spristaken).
-
På en bermudarigget båt (med trekantet storseil) har det fra
gammelt vært vanlig å føre flagget under flyndren (på
toppen av seilet). Kongelig Norsk Seilforening har i sitt
flaggreglement at flagget skal føres slik. Mange synes det
er upraktisk på en moderne rigget båt å ha, en flaggline som
passer for en slik flaggføring, og flagget vikler seg lett
rundt akterstaget. De fleste finner det derfor mer praktisk å
føre flagget på stang akter også under seil.
-
Har båten flere master, føres nasjonalflagget i forbindelse
med aktre mast.
5