9 / 44
FORTØYNING - KNUTER
3. REDEGJØRE FOR PRINSIPPENE FOR SIKKER
FORTØYNING, OG VIS AT DU KAN SLÅ DOBBELT
HALVSTIKK OM EGEN PART, BÅTSMANNSKNOP,
PÅLESTIKK, DOBBELT FLAGGSTIKK OG
POLLERSTIKK PÅ EN SIKKER MÅTE. VIS HVORDAN
DISSE KNUTENE BRUKES
Vi har til jungmannsmerket pkt. 7 og Lettmatrosmerket pkt. 6
lært noe om fortøyning.
Nå kreves litt mer av dine kunnskaper om fortøyning, og at du
kan flere knuter.
SIKKER FORTØYNING
Sikker fortøyning vil si at vi kan være helt trygge på at
fortøyningene holder, nesten uansett hva som skjer. FORTØY
FOR STORM!
En fortøyning er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Det
gjelder derfor å bruke gode og riktig dimensjonerte tau, at de er
passe stramme, at knutene er riktige, at pollere mm er solide
nok osv.
Det er ikke sikker fortøyning om for eksempel et tau blir filt
mot en skarp kant, da vil selv tykke og sterke tau bli for svake.
I HAVN HJEMME
Når vi har fortøyd i hjemmehavn, kan vi bruke faste
fortøyninger over alt. Det kan da være faste øyer på alle tau.
Alt fortøyningsgods kan være noe overdimensjonert. Bruk
gjerne innspleiset kaus og sjakkel på de stedene der det er fare
for slitasje. Ellers må det være smerting på alle kritiske punkter
slik at ikke noe slites. Vi må forvisse oss om at brygge- og
akterfeste kan holde båten i en eventuell storm. Pollere og
kryssholt både i land og om bord må være rett dimensjonert til
den båten som skal ligge der.
Fortøyningsmåtene kan være ulike, bl.a.:
-
Langs kai.
-
Mellom utliggere eller påler ute.
-
Med bøye ute og mot brygge.
-
Fortøyd til bare en bøye.
Langs kai.
Du må da ta hensyn til flo og fjære. Bruk gjerne lange
fortøyninger så det ikke blir rykk, og bruk gjerne fjærings
anordninger. Fortøy helst båten slik at den får baugen mot
vinden på farligste vindretning.
9