Camilla og Veronica spontanler på likt.
– Nei, når det gjelder gutter har vi
ulik smak, og vi stoler på hverandre.
ET LITE STEG UNNA
Klassestyrer Kirsti
Findsen beveger seg rundt i klasserom-
met og gir råd og veiledning der det er
behov for det. Denne dagen skal det
lages små, naturtro interiørmodeller
fra ulike stilepoker.
– Spiller det noen rolle om elevene i
klassen er gode venner?
– Det betyr mye å ha en hyggelig
stemning, og et godt miljø må bygges
opp fra starten av skoleåret. Elevene
bor spredt rundt i Follo-regionen, og
det er viktig at de finner sine grupper i
klassen. Jeg tillater ingen spydigheter,
og merker jeg tilløp til skurring, må jeg
ordne opp, sier kontaktlæreren, som
har sin utdannelse fra London.
– Hvor nært mener du det skal være
mellom lærer og elever?
– I fjor var vi en liten klasse på bare
sju elever, og da ble vi nesten for mye
venner. Du må holde deg et lite steg
unna, så det ikke blir for personlig, sier
Kirsti Findsen, Hun har en lavmælt og
god tone med elevene, og er alltid parat
til å finne løsninger.
FANT HVERANDRE
Det er matpause,
og Christine, Klaudia og Egle skynder
seg over til butikken, som ligger rett
over veien for skolen. De taster på tele-
fonene, ler og lurer på hva de skal kjøpe.
– Kanskje vi ble så gode venner fordi
jeg er en åttendedel polsk. Oldefar
måtte rømme fra Polen til Norge under
krigen, og der traff han oldemor, sier
Christine Ottersen, litt på fleip. Hun
kommer fra Vestby og kjente ingen i
klassen da hun begynte sist høst.
For Klaudia Puchala har veien vært
enda lengre. Hun vokste opp som ene-
barn på et lite sted i Polen med venner
og kjente på alle kanter. Da hun var 15
år, flyttet moren sammen med kjæres-
ten, som bodde og jobbet i Norge.
– Jeg ble igjen sammen med morfa-
ren min et ett år, men savnet mamma
veldig og bestemte meg for å flytte til
henne da jeg var ferdig med ungdoms-
skolen, forteller 18-åringen.
Klaudia kunne ikke et norsk ord og
startet i en innføringsklasse. Nå snak-
ker Klaudia så godt som flytende norsk,
med lett aksent.
– Det går greit å prate, for jeg er
trygg i klassen.
– Hva kjennetegner et godt vennskap?
– Du kan stole på den andre og
snakke om alt. Hvis en har en dårlig dag
og sier noe stygt, blir ikke den andre
sur. Du vet også når det bare er tull, sier
Klaudia og Christine nikker.
– Hvordan holder du kontakt med
vennene dine i Polen?
– Mest via Facebook. Jeg vet at jeg
har dem der og skal tilbake til som-
meren, sier jenta, som har planer om å
fortsette med interiørstudier.
2
1
3
I stilhistorie har elevene laget små, naturtro modeller fra ulike epoker, som de har presentert for
hverandre. Her er vi fremme ved vår tid.
2
Kontaktlærer Kirsti Findsen følger opp elevene. Klassen
er i gang med stilhistorie og Redita Martinkenaite får råd år hun skal lage en modell.
3
Oppgaven er å
dekorere et butikkvindu og Klaudia Puchala (til venstre) og Christine Ottersen samarbeider.
4
Rosene
farges røde i lakkrommet. Christine Ottersen sprayer, Klaudia Puchala holder og Egle Budrikyte henger
opp.
5
Elevene har hatt i oppgave å redesigne rommene til hverandre. Julie Karoline Glosli (til venstre) og
Emily Drewes Høgåsen har helt ulik smak, og da gjelder det å lytte når de har «kundemøter».
6
Det er pause og tur til
nærbutikken sammen for Egle Budrikyte (til venstre), Klaudia Puchala og Christine Ottersen.
20
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang