Table of Contents Table of Contents
Previous Page  20 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 20 / 72 Next Page
Page Background

Camilla og Veronica spontanler på likt.

– Nei, når det gjelder gutter har vi

ulik smak, og vi stoler på hverandre.

ET LITE STEG UNNA

Klassestyrer Kirsti

Findsen beveger seg rundt i klasserom-

met og gir råd og veiledning der det er

behov for det. Denne dagen skal det

lages små, naturtro interiørmodeller

fra ulike stilepoker.

– Spiller det noen rolle om elevene i

klassen er gode venner?

– Det betyr mye å ha en hyggelig

stemning, og et godt miljø må bygges

opp fra starten av skoleåret. Elevene

bor spredt rundt i Follo-regionen, og

det er viktig at de finner sine grupper i

klassen. Jeg tillater ingen spydigheter,

og merker jeg tilløp til skurring, må jeg

ordne opp, sier kontaktlæreren, som

har sin utdannelse fra London.

– Hvor nært mener du det skal være

mellom lærer og elever?

– I fjor var vi en liten klasse på bare

sju elever, og da ble vi nesten for mye

venner. Du må holde deg et lite steg

unna, så det ikke blir for personlig, sier

Kirsti Findsen, Hun har en lavmælt og

god tone med elevene, og er alltid parat

til å finne løsninger.

FANT HVERANDRE

Det er matpause,

og Christine, Klaudia og Egle skynder

seg over til butikken, som ligger rett

over veien for skolen. De taster på tele-

fonene, ler og lurer på hva de skal kjøpe.

– Kanskje vi ble så gode venner fordi

jeg er en åttendedel polsk. Oldefar

måtte rømme fra Polen til Norge under

krigen, og der traff han oldemor, sier

Christine Ottersen, litt på fleip. Hun

kommer fra Vestby og kjente ingen i

klassen da hun begynte sist høst.

For Klaudia Puchala har veien vært

enda lengre. Hun vokste opp som ene-

barn på et lite sted i Polen med venner

og kjente på alle kanter. Da hun var 15

år, flyttet moren sammen med kjæres-

ten, som bodde og jobbet i Norge.

– Jeg ble igjen sammen med morfa-

ren min et ett år, men savnet mamma

veldig og bestemte meg for å flytte til

henne da jeg var ferdig med ungdoms-

skolen, forteller 18-åringen.

Klaudia kunne ikke et norsk ord og

startet i en innføringsklasse. Nå snak-

ker Klaudia så godt som flytende norsk,

med lett aksent.

– Det går greit å prate, for jeg er

trygg i klassen.

– Hva kjennetegner et godt vennskap?

– Du kan stole på den andre og

snakke om alt. Hvis en har en dårlig dag

og sier noe stygt, blir ikke den andre

sur. Du vet også når det bare er tull, sier

Klaudia og Christine nikker.

– Hvordan holder du kontakt med

vennene dine i Polen?

– Mest via Facebook. Jeg vet at jeg

har dem der og skal tilbake til som-

meren, sier jenta, som har planer om å

fortsette med interiørstudier.

2

1

3

I stilhistorie har elevene laget små, naturtro modeller fra ulike epoker, som de har presentert for

hverandre. Her er vi fremme ved vår tid.

2

Kontaktlærer Kirsti Findsen følger opp elevene. Klassen

er i gang med stilhistorie og Redita Martinkenaite får råd år hun skal lage en modell.

3

Oppgaven er å

dekorere et butikkvindu og Klaudia Puchala (til venstre) og Christine Ottersen samarbeider.

4

Rosene

farges røde i lakkrommet. Christine Ottersen sprayer, Klaudia Puchala holder og Egle Budrikyte henger

opp.

5

Elevene har hatt i oppgave å redesigne rommene til hverandre. Julie Karoline Glosli (til venstre) og

Emily Drewes Høgåsen har helt ulik smak, og da gjelder det å lytte når de har «kundemøter».

6

Det er pause og tur til

nærbutikken sammen for Egle Budrikyte (til venstre), Klaudia Puchala og Christine Ottersen.

20

YRKE

1 • 2017 / 61. årgang