Table of Contents Table of Contents
Previous Page  28 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 28 / 100 Next Page
Page Background

Mobbing og rehabilitering

■■

av

erling

roland

Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det

viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen

og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen

ganger kan bli to sider av samme sak.

To ferske, norske rapporter foreligger nå om kon-

sekvenser for dem som utsettes for mobbing og

om rehabilitering. Begge rapportene er utarbei-

det i et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret

ved Universitetet i Stavanger og UNI Research i

Bergen.

Oppdraget ble gitt av Utdanningsdirektoratet

og Helsedirektoratet. At de to direktoratene har

gått sammen om et slikt prosjekt, er interessant

og viktig i seg selv.

Rapport 1: Å bli utsatt for mobbing – en kunn-

skapsoppsummering om konsekvenser og tiltak,

er tittelen på den første rapporten (Breivik, Bru,

Hancock, Idsøe E.C., Idsøe, T. & Solberg 2017).

Rapporten er omfattende – 250 sider – og gir en

grundig gjennomgang av internasjonal forskning

om konsekvenser av å bli mobbet og om rehabi-

literende tiltak.

Rapport 2 heter Å ivareta barn og unge som har

blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsum-

mering om utforming og organisering av tiltak

(Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H.,

Bru, E. & Breivik, K. 2017). Denne rapporten er

på omtrent 100 sider.

Hovedtrekkene i disse viktige rapportene er at

eksponering for systematisk mobbing utgjør en

betydelig risiko for psykososiale problemer og at

visse typer psykoterapi kan virke rehabiliterende.

Videre at lavterskeltiltak i skole og helsetjenesten

er viktige, men at disse er dårlig utbygget og svakt

organisert.

Rapport 1

Konsekvenser av mobbing

Den siste Elevundersøkelsen som gjelder for 2016

viser at 4,6 prosent av elevene i grunnskolealder

og VGS oppgir å bli mobbet to til tre ganger i

måneden eller oftere (Wendelborg 2017). Dette

tilsvarer rundt regnet 45 000 elever. I tillegg kom-

mer førskolebarn.

Elevundersøkelsen anvender den internasjo-

nale standarden for å definere mobbing: negative

handlinger, som gjentas, mot en som ikke kan

forsvare seg (Wendelborg 2017). Den som blir

mobbet, vil altså være i en permanent avmektig

rolle, selv om ikke overgrepene skjer hver dag. At

dette er ytterst ubehagelig, skal det vel ikke mye

innlevelse til for å forstå. Men her er spørsmålet

om disse gjentatte overgrepene setter spor.

Rapport 1 beskriver en omfattende interna-

sjonal forskning, som meget klart dokumenterer

sammenhengen mellom å bli mobbet og en lang

rekke psykiske problemer som angst, depresjon,

lavt selvbilde, posttraumatiske lidelser og selv-

mordsfare. I tillegg er det påvist mer ensomhet

og lavere skoleprestasjoner enn gjennomsnittet.

Bedre Skole nr. 3

2017 – 29. årgang

28