Mobbing og rehabilitering
■■
av
erling
roland
Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det
viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen
og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen
ganger kan bli to sider av samme sak.
To ferske, norske rapporter foreligger nå om kon-
sekvenser for dem som utsettes for mobbing og
om rehabilitering. Begge rapportene er utarbei-
det i et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret
ved Universitetet i Stavanger og UNI Research i
Bergen.
Oppdraget ble gitt av Utdanningsdirektoratet
og Helsedirektoratet. At de to direktoratene har
gått sammen om et slikt prosjekt, er interessant
og viktig i seg selv.
Rapport 1: Å bli utsatt for mobbing – en kunn-
skapsoppsummering om konsekvenser og tiltak,
er tittelen på den første rapporten (Breivik, Bru,
Hancock, Idsøe E.C., Idsøe, T. & Solberg 2017).
Rapporten er omfattende – 250 sider – og gir en
grundig gjennomgang av internasjonal forskning
om konsekvenser av å bli mobbet og om rehabi-
literende tiltak.
Rapport 2 heter Å ivareta barn og unge som har
blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsum-
mering om utforming og organisering av tiltak
(Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H.,
Bru, E. & Breivik, K. 2017). Denne rapporten er
på omtrent 100 sider.
Hovedtrekkene i disse viktige rapportene er at
eksponering for systematisk mobbing utgjør en
betydelig risiko for psykososiale problemer og at
visse typer psykoterapi kan virke rehabiliterende.
Videre at lavterskeltiltak i skole og helsetjenesten
er viktige, men at disse er dårlig utbygget og svakt
organisert.
Rapport 1
Konsekvenser av mobbing
Den siste Elevundersøkelsen som gjelder for 2016
viser at 4,6 prosent av elevene i grunnskolealder
og VGS oppgir å bli mobbet to til tre ganger i
måneden eller oftere (Wendelborg 2017). Dette
tilsvarer rundt regnet 45 000 elever. I tillegg kom-
mer førskolebarn.
Elevundersøkelsen anvender den internasjo-
nale standarden for å definere mobbing: negative
handlinger, som gjentas, mot en som ikke kan
forsvare seg (Wendelborg 2017). Den som blir
mobbet, vil altså være i en permanent avmektig
rolle, selv om ikke overgrepene skjer hver dag. At
dette er ytterst ubehagelig, skal det vel ikke mye
innlevelse til for å forstå. Men her er spørsmålet
om disse gjentatte overgrepene setter spor.
Rapport 1 beskriver en omfattende interna-
sjonal forskning, som meget klart dokumenterer
sammenhengen mellom å bli mobbet og en lang
rekke psykiske problemer som angst, depresjon,
lavt selvbilde, posttraumatiske lidelser og selv-
mordsfare. I tillegg er det påvist mer ensomhet
og lavere skoleprestasjoner enn gjennomsnittet.
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
28