47 / 100
å ta hele alfabetet», sier han, og med litt støtte fra
meg sier han alle de 29 bokstavene. Sivert forteller
at han også kan mye om tv-spill og andre slags
spill. Han vet dessuten hvordan han både slår på
og av tv-en. «Jeg klarer å slå på tv-en og å slå på
et spill. Det er ikke så enkelt å slå på tv-spill for
da må man først slå på tv-en og så må man slå på
x-boksen og så må man trykke på der det står en
A og en V og så må man trykke på noen ting og så
kommer man inn på spillet»
.
Alt dette klarer han
helt alene. Han trenger ikke hjelp fra noen, verken
fra voksne eller fra storebrødrene sine nå som han
snart skal begynne på skolen, sier han.
Sivert liker også godt å spille bilspill, og han har
mange slike spill. Han forteller at han vet hvordan
han bruker datamaskinen. Han kan både slå den
på og av. «Man skal åpne den boksen og trykke
på en stor rund knapp og så slår dataen seg på. Og
hvis man trykker en gang til da slår den seg av».
Sivert vet godt hvilke internettsider han får lov til
å gå inn på. «Jeg får lov til å gå inn på barnas sider
for det er sånn – sånn som er sånn som barna skal
holde på med».
Ivrig forteller han hva han liker å
gjøre når han er inne på Barnas sider. «Jeg liker
godt å spille sånne legospill og så – og så er det jo
en legomann og så trykker vi der og der kommer
vi på legosiden og der kan vi spille legospill og
masse ting og så kan vi ta legopuslespill», forteller
han. Sivert er også veldig glad i å bygge med Lego.
«Jeg er nå flink til å bygge biler og fly med lego,
ja. Og en gang måtte jeg ha bruksanvisning for da
kjøpte jeg meg en sånn legoracerbil og det var en
hvit en. Jeg er nå ganske flink til å lese bruksan-
visninger også, jeg», forteller han.
Hvordan ivareta og videreutvikle
skolestarternes kunnskap
Femåringene forteller og viser at de har kunnskap
ommange forhold. De har for eksempel språklige
ferdigheter til å kunne uttrykke sin egen kunnskap
både muntlig og skriftlig. De har fysiske ferdig-
heter slik at de kan vise frem det de behersker,
som for eksempel å turne, klatre eller sykle, og de
har sosiale ferdigheter knyttet til vennskap. Ikke
alle skolestartere møter skolen med kunnskap
tilsvarende det barna i denne studien gjør, men
noe kunnskap bringer de alle med seg inn i skolen.
Førsteklasselærerne møter altså skolestartere med
mye og variert kunnskap. Vi vet at sjansene er store
for at barn kommer inn i positive læringsspiraler
med økt motivasjon for læring hvis de erfarer at
lærerne ser og bygger videre på det de allerede
mestrer og får til (Broström 2002). Drivkraften til
barns videre kunnskapstilegnelse og læring ligger
nettopp i opplevelsen av at kunnskapen deres ses
og anerkjennes av andre (Lillemyr 2007, 2011). Det
er en utfordring for lærerne å skape meningsfull
undervisning der barns tro på egne kunnskaper blir
ivaretatt og videreutviklet. Kanskje kan lærerne
lykkes enda bedre med dette hvis de får tilgang til
noe av den kunnskapen som hver enkelt skolestar-
ter har, og hvis de klarer å nyttiggjøre seg denne
kunnskapen i planlegging og gjennomføring av
undervisning.
Hvordan fange opp skolestarternes
kunnskaper
I veilederen
Fra eldst til yngst
fra Kunnskapsdepar-
tementet (2008) leser vi at formålet er «å styrke
sammenhengen mellom barnehage og skole og
skape en god overgang for barn når de begynner
på skolen» (s. 8). De ansatte både i barnehage og
skole må sørge for at denne overgangen blir god,
og begge parter har ansvar for «å samarbeide om
å gjøre nytte av alle ressurser som kan være med
på å gjøre barnet beredt til skolestart». Vi kan
videre lese at barnet «er den viktigste aktøren»
og at barn ofte har «klare meninger om hva som
er viktig å kunne når en skal begynne på skolen»
(s. 14). Hva barn
tror
det er viktig å kunne ved
skolestart, er én side av saken. Vel så viktig er det
å vite hva barn faktisk selv opplever at de
har
av
kunnskap ved skolestart.
Det er interessant å tenke seg at all undervis-
ning, fra første skoledag, bygger på den kunn-
skapsbasen som læreren har samlet inn gjennom
samtaler med hver enkel elev
før
disse begynner på
skolen. I Norge har vi tradisjon for å ha en såkalt
overføringssamtale mellom barnehage og skole
om den enkelte skolestarter der én fra barneha-
gen, én fra skolen og eventuelt barnets foresatte
deltar. Hva med også å inkludere skolestarterne
Bedre Skole nr. 1
■
2015
47