Bedre skole nr. 1-2015

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg,

Ludvigsen-utvalget, som skal revidere grunn-

opplæringen i skolen. Formålet med utvalget er å

vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til

kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv.

Høsten 2014 kom Ludvigsen-utvalget med sin

delrapport NOU: 7

Elevenes læring i framtidens

skole. Et kunnskapsgrunnlag.

I rapporten legger

utvalget til grunn et bredt kompetansebegrep der

både kognitive, praktiske og sosiale og emosjo-

nelle ferdigheter bør inngå. Utvalget peker på at

et bredt kompetansebegrep er nødvendig dersom

elevene skal settes i stand til å løse oppgaver og

møte utfordringer i fremtidens yrkesliv. Videre

mener utvalget at det brede kompetansebegrepet

må integreres i læreplanverket på en måte som

tydeliggjør sammenhengene mellom den generelle

delen av læreplanverket og fagplanene.

Delrapporten løfter fram sosiale og emosjo-

nelle kompetanser som en sentral del av det brede

kompetansebegrepet. De vil i den endelige rap-

porten vurdere hvilke implikasjoner dette vil få

for læreplanverket. I denne artikkelen vil vi derfor

forsøke å beskrive hvordan sosiale og emosjonelle

kompetanser kan forstås, hvordan elevene lærer

denne typen kompetanse, hvordan ferdighetene

kan integreres i ulike fagplaner i grunnopplærin-

gen og hvordan lærerne kan gå fram i praksis for

å planlegge og gjennomføre den sosiale og emo-

sjonelle opplæringen.

Sosial kompetanse

Det er allmenn enighet om at sosial kompetanse

handler om de ferdighetene som elevene tar

i bruk når de skal omgås andre barn og voksne

på skolen, hjemme og i fritidsaktiviteter (Ogden

2009). Sosial kompetanse dreier seg derfor både

om elevenes evne til å innfri krav fra miljøet rundt

seg, og til å fremme egne behov og ønsker på en

effektiv og sosialt akseptabel måte. I tillegg inne-

bærer sosial kompetanse å skape varige relasjoner

til andre barn og voksne samt til å utvikle et sett

av ferdigheter som gjør det trygt å delta i ulike

gruppeaktiviteter.

Ulike utfordringer i løpet av skoledagen stil-

ler ymse krav til kompetansen til den enkelte

elev, dette gjelder også sosiale og emosjonelle

ferdigheter. Dette fører til at en elev godt kan ha

gode sosiale ferdigheter i én sammenheng, men

mangle nødvendige sosiale strategier i andre sam-

menhenger (Glavin og Lindbäck, 2014). Selv om

det alltid vil være slik, bør sosial kompetanse være

rettet mot en generell kompetanse som er relativt

uavhengig av spesifikke sosiale ferdigheter. Det er

derfor antakelig mer hensiktsmessig å definere so-

sial kompetanse som en generell sosial beredskap,

eller et sosialt potensial som gjør det lettere for

elevene å tilegne seg spesifikke sosiale ferdigheter.

Sosial kompetanse er både sosiale kunnska-

per, ferdigheter og holdninger hos barna, men

også deres vurdering av sine egne kompetanser.

I skolen er det dessverre vanlig å begrense sosial

kompetanse til bare å handle om de ferdighetene

Bedre Skole nr. 1

■

2015