57 / 100
Hvordan føles det?
Om forholdet mellom følelser og læring
■
■
av
tor
j
.
schjelde
Forskningen rundt følelser og læringsprestasjoner har vært sparsom, men bekrefter
at positive følelser gjør læringsarbeidet lettere. Samtidig ser man at kjedsomhet
ikke bare er et resultat av for få og lave læringsutfordringer, slik flytforskningen har
hevdet, men like gjerne kan komme som et resultat av for store utfordringer som
eleven ikke har forutsetninger og muligheter til å mestre.
Tittelen på denne artikkelen gjenspeiler sports-
journalistens spørsmål til idrettsutøveren som har
prestert svært bra. Hvor ofte stiller læreren dette
spørsmålet til elever som har prestert svært bra
ut fra sine forutsetninger? Og er det et relevant
spørsmål? Hvordan er sammenhengene mellom
følelser og læring? I denne artikkelen vil jeg re-
degjøre for forskning som har interessert seg for
forholdet mellom læring og følelser.
Følelser og læringsprestasjoner
Sammenhenger mellom følelser og læringspres-
tasjoner er viet lite oppmerksomhet (Govaerts
og Grégoire, 2008, Trigwell, Ellis og Han, 2012,
Pekrun et al., 2002). To unntak kan nevnes, det
første området er stress/engstelse når elever skal
prestere på eksamen/skoleprøver. Å være engste-
lig og oppleve angst er en kjent mulig hindring
til å prestere. Å redusere engstelse er dermed
ett ønskelig tiltak (Hattie, 2009). Det andre
området som er grundig forsket på, er Weiners
attribusjonsteori (1985), der følelser sees som et
resultat av elevenes vurdering av egne prestasjoner
(Weiner, 1985). I de siste årene er det kommet ut
flere artikler og bøker som omhandler forholdet
mellom emosjoner i ulike læringskontekster. Et
nytt begrep er utviklet –
akademiske emosjoner
(academic emotions). Dette begrepet beskriver
følelser som er relatert til lærings- og prestasjons-
situasjoner (Pekrun et al., 2002).
Foto: © xavier gallego morel
Bedre Skole nr. 1
■
2015
57