progressive ville at progressiv pedagogikk måtte
få større plass i den norske skolen.
Progressiv skole
er en fellesbetegnelse på en radikal, framtidsret-
tet skole som bryter med den tradisjonelle skoles
idealer. Barnet skulle være i sentrum, og eleven
skulle selv være med på å bestemme skoledagen
og pensum.
Midt på denne slagmarken befant vi oss, fram-
tidens lærere. Til å begynne med var vi nysgjer-
rige tilskuere, men etter hvert valgte vi parti.
Mange ble tiltrukket av de progressive ideene. I
ettertid ser jeg at sosialdemokratiet vant kampen
om å gjennomføre dyptgripende reformer, mens
de som kjempet for en progressiv pedagogikk,
fikk gjennomslag på den andre fronten. Resultatet
ble både en endring av lærerskolen og av lærer-
rollen.
Lærerskolen gikk fra å være en skole som skulle
utdanne gode folkeskolelærere med autoritet
i klasserommet til å bli en gjøkungeskole med
identitetsproblemer. Med gjøkunge mener jeg at
et nytt innhold gir seg ut for å passe i en gammel
form. Den nye lærerskolen la liten vekt på å lære
studentene klasseledelse og autoritet, men desto
større var vektleggingen på orakelsetningen
eleven
i sentrum
. Som det het i et kjent progressiv peda-
gogikkdokument:
At the heart of the educational
process lies the child.
Gjøkungelærerskolen utdanner
gjøkungelærere
Vi studenter tilpasset oss hurtig til det nye
skoleslaget,
g jøkungelærerskolen.
Før 1970 var
lærerskolene tradisjonelt preget av flittige bon-
destudenter som lydig leste lektorenes pensum-
litteratur, sang i kor og deltok på skolens sosiale
aktiviteter; lærerskolestudentene hadde tatt inn
over seg at de skulle formes som mennesker like
mye som de skulle læres opp som fagpersoner. Vi
moderne lærerstudenter
ville heller lese om den
frie, progressive Summerhill-skolen enn å lære om
hvordan vi kunne bruke normerte tester for å måle
elevenes skolemodenhet og intelligens. Vi ville
heller lære om progressiv pedagogikk enn hvordan
læreren kunne bli en autoritet i klasserommet. Vi
ville heller delta på allmannamøter og diskutere
frigjøringspedagoger i Sør-Amerika enn å synge i
skolens sangkor. Dette har satt dype, dype traktor-
spor i det norske skoleverket fram til i dag.
Jeg kom til lærerskolen i 1972 med en intuitiv
forståelse om hva en lærers autoritet var, men
gikk ut med lærerprøva, lærersertifikatet, uten
å få avklart forskjellen på begrepene autoritet og
autoritær. En autoritær pedagogikk er en formid-
ling som ikke vil eller kan gjøre rede for sin egen
legitimitet. For en del av oss nyutdannede lærere
var det synonymt med å opptre med autoritet.
Min første lærerjobb var i et lite fiskevær på
Finnmarkskysten. Jeg var klasseforstander for 5.
klasse og prøvde å drive klasseledelse etter pro-
gressiv pedagogikk-metoden.
Men denne formen for skole vakte forundring
hos foreldrene, som var vant til at en lærer skulle
være en ordentlig lærer. De var vant til at skippe-
ren hadde naturlig og legitim autoritet i fiskebåten,
og det samme forventet de av læreren i klasserom-
met. Heldigvis hadde jeg en rektor av den gamle
skolen som rettledet meg og fortalte at denne
solopedagogikken var dårlig for både elevene og
meg som lærer.
Lærerne lærte å dukke
Utover på åttitallet var jeg grunnskolelærer i Har-
danger og utviklet noe av den samme lærerrol-
len som mine egne lærere hadde hatt. Heldigvis
var flertallet av lærerne og skolelederne fortsatt
utdannet i den gamle lærerskolen, før ideene fra
g jøkungelærerskolen
fikk for stor påvirkning på
skolen. De gamle lærerne hjalp oss unge til å bli
trygge, gode lærere med forståelse for at god klas-
seledelse var en forutsetning for god undervisning.
De lærte oss også på en elegant måte
å dukke
og
si
det går nok over
når reformkåte skolebyråkrater
kom med stadig nye rare kurs og rundskriv.
Men de gamle lærerne gikk av med pensjon,
og dermed mistet skoleverket mye sunt bonde-
vett og erfaring. Skolebyråkratiet svulmet opp og
reformkåtskapen tok av. De tallrike, nyutdannede
samfunnsviterne og spesialpedagogene trengte
seg inn i skolesystemet og endret skolen ovenfra.
Kombinasjonen av sekstiåtternes progressive
ideer og amerikansk målstyringsideologi ble nå
Bedre Skole nr. 1
■
2015
61