Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  61 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 61 / 100 Next Page
Page Background

progressive ville at progressiv pedagogikk måtte

få større plass i den norske skolen.

Progressiv skole

er en fellesbetegnelse på en radikal, framtidsret-

tet skole som bryter med den tradisjonelle skoles

idealer. Barnet skulle være i sentrum, og eleven

skulle selv være med på å bestemme skoledagen

og pensum.

Midt på denne slagmarken befant vi oss, fram-

tidens lærere. Til å begynne med var vi nysgjer-

rige tilskuere, men etter hvert valgte vi parti.

Mange ble tiltrukket av de progressive ideene. I

ettertid ser jeg at sosialdemokratiet vant kampen

om å gjennomføre dyptgripende reformer, mens

de som kjempet for en progressiv pedagogikk,

fikk gjennomslag på den andre fronten. Resultatet

ble både en endring av lærerskolen og av lærer-

rollen.

Lærerskolen gikk fra å være en skole som skulle

utdanne gode folkeskolelærere med autoritet

i klasserommet til å bli en gjøkungeskole med

identitetsproblemer. Med gjøkunge mener jeg at

et nytt innhold gir seg ut for å passe i en gammel

form. Den nye lærerskolen la liten vekt på å lære

studentene klasseledelse og autoritet, men desto

større var vektleggingen på orakelsetningen

eleven

i sentrum

. Som det het i et kjent progressiv peda-

gogikkdokument:

At the heart of the educational

process lies the child.

Gjøkungelærerskolen utdanner

gjøkungelærere

Vi studenter tilpasset oss hurtig til det nye

skoleslaget,

g jøkungelærerskolen.

Før 1970 var

lærerskolene tradisjonelt preget av flittige bon-

destudenter som lydig leste lektorenes pensum-

litteratur, sang i kor og deltok på skolens sosiale

aktiviteter; lærerskolestudentene hadde tatt inn

over seg at de skulle formes som mennesker like

mye som de skulle læres opp som fagpersoner. Vi

moderne lærerstudenter

ville heller lese om den

frie, progressive Summerhill-skolen enn å lære om

hvordan vi kunne bruke normerte tester for å måle

elevenes skolemodenhet og intelligens. Vi ville

heller lære om progressiv pedagogikk enn hvordan

læreren kunne bli en autoritet i klasserommet. Vi

ville heller delta på allmannamøter og diskutere

frigjøringspedagoger i Sør-Amerika enn å synge i

skolens sangkor. Dette har satt dype, dype traktor-

spor i det norske skoleverket fram til i dag.

Jeg kom til lærerskolen i 1972 med en intuitiv

forståelse om hva en lærers autoritet var, men

gikk ut med lærerprøva, lærersertifikatet, uten

å få avklart forskjellen på begrepene autoritet og

autoritær. En autoritær pedagogikk er en formid-

ling som ikke vil eller kan gjøre rede for sin egen

legitimitet. For en del av oss nyutdannede lærere

var det synonymt med å opptre med autoritet.

Min første lærerjobb var i et lite fiskevær på

Finnmarkskysten. Jeg var klasseforstander for 5.

klasse og prøvde å drive klasseledelse etter pro-

gressiv pedagogikk-metoden.

Men denne formen for skole vakte forundring

hos foreldrene, som var vant til at en lærer skulle

være en ordentlig lærer. De var vant til at skippe-

ren hadde naturlig og legitim autoritet i fiskebåten,

og det samme forventet de av læreren i klasserom-

met. Heldigvis hadde jeg en rektor av den gamle

skolen som rettledet meg og fortalte at denne

solopedagogikken var dårlig for både elevene og

meg som lærer.

Lærerne lærte å dukke

Utover på åttitallet var jeg grunnskolelærer i Har-

danger og utviklet noe av den samme lærerrol-

len som mine egne lærere hadde hatt. Heldigvis

var flertallet av lærerne og skolelederne fortsatt

utdannet i den gamle lærerskolen, før ideene fra

g jøkungelærerskolen

fikk for stor påvirkning på

skolen. De gamle lærerne hjalp oss unge til å bli

trygge, gode lærere med forståelse for at god klas-

seledelse var en forutsetning for god undervisning.

De lærte oss også på en elegant måte

å dukke

og

si

det går nok over

når reformkåte skolebyråkrater

kom med stadig nye rare kurs og rundskriv.

Men de gamle lærerne gikk av med pensjon,

og dermed mistet skoleverket mye sunt bonde-

vett og erfaring. Skolebyråkratiet svulmet opp og

reformkåtskapen tok av. De tallrike, nyutdannede

samfunnsviterne og spesialpedagogene trengte

seg inn i skolesystemet og endret skolen ovenfra.

Kombinasjonen av sekstiåtternes progressive

ideer og amerikansk målstyringsideologi ble nå

Bedre Skole nr. 1

2015

61