44 / 100
Snart skolestarter
■
■
av marit
semundseth
Mange fem- og seksåringer ønsker gjerne å fortelle og vise hva de kan og hva de
bringer med seg av kunnskap inn i skolen. Det å undersøke og anvende barnas egne
ressurser i skolens undervisningspraksis, vil være en måte å tilpasse opplæringen
til barnas evner og forutsetninger på. På sikt kunne en slik måte å tilpasse
undervisningen på bli et ledd i arbeidet med å utarbeide felles nasjonale normer
og retningslinjer når det gjelder overgangen fra barnehage til skole.
«Jeg gleder meg til å begynne på skolen og jeg er
faktisk flink til veldig mange ting», svarer Sivert
spontant når jeg spør han hvordan han tror det
blir å begynne på skolen. Sivert er ett av fire barn
jeg har intervjuet hver for seg om femåringers
opplevelse av egen kunnskap i overgangen fra
barnehage til skole. Barna i min studie – Sivert,
Enez, Unni og Elin – hadde alle ca. to måneder
igjen å være barnehagebarn da intervjuene ble
gjort. De gikk i tre ulike barnehager i en større by
i Norge (Semundseth 2013).
Vi vet at overgangen fra barnehage til skole
er en kritisk overgang som virker inn på barns
videre skolegang når det gjelder selvbilde, person-
lig utvikling, senere læringsløp og egen mestring
(Wagner, 2003; Pianta & Kraft-Sayre, 2003). Vi
vet også at barns opplevelser av skolestart på de
første trinnene kan være bestemmende for hele
skolegangen deres (Bø, Thorsen, Løge & Omdal,
2004). Selv om mange barn gleder seg til å be-
gynne på skolen, er det også en god del som gruer
seg til skolestart. De gruer seg fordi de er usikre på
om den kunnskapen de har, anses som relevant og
gyldig for skolen (Lillemyr 1998). Det er derfor vik-
tig å vite noe om hvilken kunnskap vi kan anta at
skolestarterne bringer med seg inn i klasserommet
og diskutere hvordan skolestarternes kunnskap
kan ivaretas og videreutvikles i møtet med skolen.
Barn lærer gjennom å fortelle
Den russiske psykologen Lev Vygotskij hevder at
kunnskapstilegnelse og læring er forankret i sosial
samhandling mellom mennesker – at deltakelse
i dialog med andre mennesker er grunnlaget for
utvikling og vekst (Vygotsky, 1978). Barn må
bruke språket for å lære. De må oppmuntres til
å sette ord på sine opplevelser og erfaringer for å
erkjenne hva de har forstått og lært.
Ifølge den amerikanske utviklingspsykologen
Katherine Nelson lagrer barn opplevelser og er-
faringer i skript (Nelson 1986). Skript er mentale
(kognitive) modeller av ulike hendelser knyttet til
for eksempel personer, situasjoner og aktiviteter og
andre forhold som vi har erfaring med. Skript er de
tidligste formene for fortelling man kan registrere
hos små barn, og Nelson anser disse som basis
for barns organisering av begreper, for evnen til å
huske hendelser og for å kunne fortelle om dem.
Når femåringene setter ord på egen kunnskap
ved å fortelle eller vise hva de kan, hvem de utfører
TEMA
TILPASSET OPPLÆRING
Bedre Skole nr. 1
■
2015
44