63 |
UTDANNING
nr. 15/23. september 2011
Stortinget har vedtatt nye regler
om barns rett til spesialpedagogisk
hjelp.
Fra 1. august 2016 er retten til spesialpedagogisk hjelp og
retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringsplik-
tig alder flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. De
nye reglene følger av barnehagelovens paragrafer 19a-19h.
Mange av de nye bestemmelsene er kun en videreføring av det
som tidligere fulgte av opplæringsloven, men det er også gjort
enkelte endringer i gjeldende rett.
Bakgrunnen for endringene er at de fleste barn sommottar
spesialpedagogisk hjelp, går i barnehagen. Departementet
mener derfor at det er en fordel at regelverket om barn
under opplæringspliktig alder samles i én lov. Dette vil gi en
mer logisk plassering og gi et mer helhetlig og brukervennlig
regelverk.
Den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp er nå
regulert i barnehageloven paragraf 19a. Vilkåret for at barnet
har rett til spesialpedagogisk hjelp er det samme som før lov-
endringen: at barnet har et særlig behov for slik hjelp. Særlig
behov innebærer at barnets behov må være mer omfattende
enn det behovet barn på samme alder vanligvis har. Rettighe-
ten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke.
Nytt ved lovendringen er at formålet med den spesialpeda-
gogiske hjelpen nå er lovfestet. Formålet med spesialpeda-
gogisk hjelp er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og
læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.
Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om
spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vur-
dering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp,
jf. barnehageloven paragraf 19d. Det er viktig å understreke
at det skal foreligge et samtykke fra foreldrene før det blir
utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spe-
sialpedagogisk hjelp, jf. barnehageloven paragraf 19b. Disse
kravene til saksbehandlingen er fortsatt de samme som før
lovendringen.
Det er gjort endringer i reglene om innholdet i den sakkyndige
vurderingen. Tidligere var det lagt til grunn at retten til spesi-
alpedagogisk hjelp skulle vurderes på et selvstendig grunnlag,
uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen.
Det er nå lovfestet at det skal utredes og tas standpunkt
til blant annet om barnets behov kan avhjelpes innenfor det
ordinære barnehagetilbudet, jf. barnehageloven paragraf 19
d annet ledd.
Det er barnets bostedskommune eventuelt fylkeskommunen
som har ansvaret for å fatte vedtak om spesialpedagogisk
hjelp. Tidligere var det slik at kommunens ansvar opphørte når
barnet flyttet fra kommunen. I barnehageloven paragraf 19 e
er det nå regulert at dersom barnet flytter til en annen kom-
mune, skal vedtak om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til
det er fattet nytt vedtak i saken.
Nytt ved lovendringen er at pedagogisk-psykologisk-tjeneste
skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og orga-
nisasjonsutvikling. Før lovendringen var denne oppgaven i
opplæringsloven kun begrenset til skolen.
Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for
barn med nedsatt funksjonsevne er nå lovfestet i barnehage-
loven paragraf 19 g. Tidligere var denne tilretteleggingsplik-
ten kun regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,
men er nå også inntatt i barnehageloven for å avklare ansvars-
forholdet for disse barna.
Nytt ved lovendringen er også at vilkårene for tegnspråkopp-
læring er endret. Endringen innebærer en styrking av retten til
tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.
Nye regler om barns rett
til spesialpedagogisk hjelp
Lov
og
rett
Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard
|
juridisk rådgiver
i Utdanningsforbundet
«Bakgrunnen
for endringene
er at de fleste
barn sommottar
spesialpedago-
gisk hjelp, går i
barnehagen.»
FOTO
LINEFREDHEIMSTORVIK
63 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Juss