Tankesmien Agenda offentliggjorde nylig en rapport, som litt
umusikalsk er kalt «Ti bud for bedre integrering». Det er mange
gode tiltak i rapporten. Det er også spennende at fem partier
går sammen med et fagmiljø for å finne gode løsninger for bedre
integrering. Jeg vil knytte noen kommentarer til ett av forsla-
gene somfikk mye presseoppmerksomhet, nemlig forslaget om
nasjonale reguleringer for bruk av barnehijab:
«Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med
å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barne-
skolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke
bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i
dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta
valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfel-
ler det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet
kobles inn.»
Klesskikker diskuteres jevnlig. Lærere bør følge og delta i
debatten når den handler om skole og barnehage. Vi har flere
kilder som kan veilede oss i refleksjonen over forslaget om å
motarbeide barnehijab. Vår etiske plattform slår fast: «Vårt
arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle
menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets ret-
tigheter». Samtidig peker den på at: «Det skal ikke forekomme
noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle
vurderinger.» Vi skal «fremme likestilling og likeverd» samt
«møte barnehagebarn, elever og foresatte med respekt». De
ulike formuleringene kan gi motstridende svar, men ingen av
dem kan gi oppskriften på møtet med det enkelte barn og dets
foreldre.
Artikkel ni i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
slår fast at den enkeltes religions- og livssynsfrihet bare kan
avgrenses av lov dersom det er nødvendig ut fra hensynet til
trygghet, orden, helse, moral eller for å verne andres rettig-
heter. Utdanningsdirektoratet har klargjort hvordan skolers
ordensreglement skal utformes. Der sier de:
«Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg
der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet.
Et slikt forbud vil trolig også stride med religionsfriheten, jf.
EMK art. 9. Det kan på den annen side være adgang til å fast-
sette regler i ordensreglementet for bruk av, eller forbud mot,
hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet i undervis-
ningen, eksempelvis niqab eller burka. Hensynet bak dette er
blant annet at disse kan hindre kommunikasjonen mellom elev
og lærer.»
I høringssvar på NOU-en «Det livssynsåpne samfunnet», skrev
Utdanningsforbundet at vi bør ha en åpen og raus tilnærming
til bruk av symboler og klesplagg med opphav i religion og livs-
syn. Det skal som hovedregel bare være praktiske hensyn som
legger begrensninger på bruk av slike. Vårt syn er at alle bør
akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i
det offentlige rom. Det bør imidlertid gå fram av opplæringslo-
ven at elever og lærere skal kunne kreve å se hverandres ansikt.
Utvalget bak Agendas rapport mener at den enkelte skole skal
slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bru-
ken av hijab. Jeg tror imidlertid dagens regelverk er godt nok. Vi
er tjent med å diskutere vanskelige spørsmål som har innebygde
etiske dilemmaer. Og vi lærere må snakke med foreldrene om
hva vi mener er til barnets beste. Vi må være konkrete når vi ser
at klær og symboler setter begrensninger for barns livsutfol-
delse, eller når barna åpenbart mistrives. Og dette kan gjelde
i mange flere tilfeller enn ved bruk av hijab. Jeg er redd vi ikke
klarer å lage en liste for alle de mulige plaggene og symbolene.
At vi ikke skal forby bruken av hijab, betyr ikke at vi ikke skal
diskutere den – med dem det gjelder.
«Vi lærere må
snakke med
foreldrene om
hva vi mener
er til barnets
beste.»
Hva skal vi ha på oss?
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal
|
leder
FOTO
MARIANNERUUD
64 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016