123 / 528
Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
121
402. Dimensjoneringsgrunnlag og
forutsetninger, drenering
402.1 Generelt
Vann som avledes fra vegområdet skal ikke slippes ut over tilstøtende eien-
dommer uten at det er ervervet rett til dette ved avtale eller ekspropriasjon.
Ved utforming av avløpssystem skal det tas hensyn til arealer og installa-
sjoner utenfor vegområdet som vil bli berørt. Avrenningssituasjonen, både på
overflaten og i bakken, skal i så stor grad som mulig være slik den var før
tiltaket ble gjennomført.
402.2 Drensplan
402.21 Generelt
All drenering skal utføres i samsvar med forutgående planlegging. Prinsipp-
løsninger bør vurderes på oversiktsplannivå, bl.a. ved valg av lengdeprofil.
For å få grunnlag for å presentere omfanget av så vel permanente som mid-
lertidige inngrep bør drensløsningene føres så langt i reguleringsplanarbeidet
(teknisk detaljplan) at også byggegropstørrelser er avklart.
402.22 Drensplanlegging på ulike plannivå
Ved planleggingen bør en bl.a. (bokstavene i parentes refererer til tema i
figur 402.1):
undersøke om veganlegget kan berøre forholdene i vassdrag og grunn-
vann. En utredning av disse forholdene legges fram for vass-
dragsmyndigheten som vil avklare om tiltaket er konsesjonspliktig i
henhold til vannressursloven. (a, b, c, d og e)
undersøke behov for avløp for eksisterende drensledninger. Enkelt-
ledninger kan føres inn i veggrøftene. Større drenssystem bør gis avløp
via separat samleledning. (c)
undersøke behov for særskilt bortledning av overflatevann fra arealer
som støter til vegen, som følge av inngrep i eksisterende avrenning fra
disse arealene. Ofte kan dette vannet samles opp i veggrøftene og ledes
bort sammen med vann fra vegområdet. Behov for tiltak som hindrer
at inngrepene fører til forsumping, erosjon, ras m.v. bør også
undersøkes. (d)
undersøke behov for tiltak som hindrer uttørking eller forurensning av
brønner og andre vannforsyningsanlegg. (e)
undersøke og identifisere mulige flomvannveger
Figur 402.1 viser når ulike drensoppgaver bør behandles i plansammenheng.
402.21
Drenssystemet er en viktig del av
planene. Eks.: Valg av lengde-
profil kan få stor betydning for
hvordan dreneringssystemet må
bli. Lite lengdefall kan skape store
problemer med å føre vann langs
vegen.
Planleggingen skjer med hjemmel
i plan- og bygningsloven (Ref. 1).
Lover som vannressursloven,
forurensningsloven og lov om
laksefisk og innlandsfisk m.v. er
også aktuelle. Vannressursloven
trådte i kraft 01.01.2001 og
omfatter både vassdrag (”alt
stillestående og rennende vann
med årssikker vannføring”) og
grunnvann. I følge denne loven
kan ingen uten konsesjon
iverksette tiltak som kan være til
skade eller ulempe for allmenne
interesser i vassdraget. I praksis
vil dette trolig innebære at det for
alle tiltak som kan berøre
forholdene i vassdrag (og
grunnvann) må avklares med
vassdragsmyndigheten om tiltaket
er konsesjonspliktig. NVE vil gi
nærmere retningslinjer om
saksbehandlingen.
402.1
Kravet gjelder ny, planlagt situasjon,
og berører ikke etablerte forhold.
Erverv av grunn og rettigheter skjer
med hjemmel i godkjent detaljplan
eller reguleringsplan. Hvis detalj-
plan/reguleringsplan ikke inneholder
drensløsningene som senere skal
bygges, finnes det ikke hjemmel for
å erverve grunn og rettigheter til å
gjennomføre dreneringen. Håndbok
V740
Eigedomsinngrep
(Ref. 2) gir
retningslinjer for grunnervervet.