![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0144.jpg)
Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
142
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
Dimensjonerende nedbørintensitet (i) finnes på eKlima (se framgangsmåte
nedenfor). En forutsetning for å bruke den rasjonelle formel for beregning av
maksimalavrenning er at regnvarigheten, t
r
, settes lik konsentrasjonstiden, t
c
.
Klimafaktoren (K
f
)
For hvert prosjekt må det tas et standpunkt til hva klimafaktoren skal være.
Klimafaktoren kan ha verdier fra 1,0 og oppover. Klimafaktorer for
installasjoner som har en forventet levetid på 100 år er 1,3 for 10 år
returperiode for nedbør, 1,4 for 100 år og 1,5 for 200 år returperiode for
nedbør. Enkelte kommuner har tatt et aktivt valg om klimastrategi som bør
legges til grunn ved valg av klimafaktor for det aktuelle prosjektet.
Usikkerheter ved bruk av den rasjonelle metoden
Det må tas hensyn til usikkerheter når den rasjonelle formelen benyttes. Jo
mindre feltet er desto mindre blir usikkerheten. Derfor er metoden best egnet
for små felt.
Usikkerhet i frekvenskurven for nedbør:
Korte dataserier gir usikkerhet for lange returperioder
De fleste stasjonene måler ikke korttidsnedbør om vinteren
Usikkerhet i overføring av frekvenskurver for nedbørintensitet fra nedbør-
stasjon til aktuelt felt:
Kan være lokale forskjeller selv innenfor et relativt begrenset område
Usikkerhet i fastsettelse av avrenningsfaktoren (C):
Faktoren varierer avhengig av helning på feltet, innsjøareal, avstand til
grunnvannet mv.
Usikkerhet fordi frekvenskurvene for nedbør er forskjellige fra frekvens-
kurvene for avrenning:
Det er ikke alltid en direkte sammenheng mellom nedbør og avrenning
slik formelen viser
Nedbørintensiteter
Nedbørintensiteter som skal benyttes ved dimensjonering av veganlegg skal
være kvalitetsgodkjente data fra Meteorologisk institutt
(met.no). Nedbørdata
hentes fra eKlima
( www.eklima.no) dersom representative data for det
aktuelle området er tilgjengelig.
For å velge den aktuelle nedbørintensiteten som skal benyttes gjelder
følgende inngangsparametere;
Returperiode i år (n, se figur 403.1)
Regnvarighet i minutter (regnvarigheten settes lik feltets konsentra-
sjonstid for beregning av maksimalavrenningen).
Eksempel på utskrift/nedbørdata fra eKlima er vist i figur 405.3.
For å komme i gang med eKlima kan man bruke følgende framgangsmåte:
405.4
Konsentrasjonstid t
c
Konsentrasjonstid for naturlige felt
(f.eks. skogsområder, ikke
utbygde felt):
t
c
= 0,6
L
H
– 0,5
+ 3000
A
se
Konsentrasjonstid for urbane felt
(utbygde felt):
t
c
= 0,02
L
1,15
H
– 0,39
der
t
c
= konsentrasjonstid, minutter
L = lengde av feltet, m
H = høydeforskjellen i feltet, m
A
se
= andel innsjø i feltet,
forholdstall
Lengden og høydeforskjellen i
feltet regnes fra hhv. fjerneste
punkt i feltet til utløpet og fra
høyeste punkt i feltet til utløpet.
Veiledning i bruk av formlene er
gitt i litteraturen (Ref. 15).
Nedbørintensitet, IVF-kurver
Om returperioder og klimaend-
ringer, se kap. 403.1. I dag er det
få intensitet-varighet-frekvens-
kurver (IVF-kurver) som går
lengre enn til 100 år. Data for 200
års returperiode må i tilfelle
bestilles fra Meterologisk institutt
(met.no).
Ved overslagsberegninger kan
nedbørintensitet for 200 års retur-
periode finnes ved å legge til 10%
på 100 års nedbørintensitet.
Uansett bør
met.nokontaktes for å
få opplysninger om nyere,
oppdaterte IVF-kurver som er
representative for området som skal
dimensjoneres. Usikkerheten er stor
ved lange returperioder. Det er også
viktig å sjekke at nedbørstasjonen
som brukes er representativ for det
aktuelle området.
Som figur 405.3 viser er
nedbørstatistikken for den aktuelle
stasjonen basert på en periode på
25 sesonger (1970-1995).
Met.noarbeider kontinuerlig med å øke
antall nedbørmålere som publiseres
på eKlima. En generell regel er at
god statistikk for 100-års nedbør kan
utarbeides dersom det er basert på
nedbørobservasjoner for en periode
på minst 25 år (dvs. 25 sesonger).