Table of Contents Table of Contents
Previous Page  144 / 528 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 144 / 528 Next Page
Page Background

Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør

142

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

Dimensjonerende nedbørintensitet (i) finnes på eKlima (se framgangsmåte

nedenfor). En forutsetning for å bruke den rasjonelle formel for beregning av

maksimalavrenning er at regnvarigheten, t

r

, settes lik konsentrasjonstiden, t

c

.

Klimafaktoren (K

f

)

For hvert prosjekt må det tas et standpunkt til hva klimafaktoren skal være.

Klimafaktoren kan ha verdier fra 1,0 og oppover. Klimafaktorer for

installasjoner som har en forventet levetid på 100 år er 1,3 for 10 år

returperiode for nedbør, 1,4 for 100 år og 1,5 for 200 år returperiode for

nedbør. Enkelte kommuner har tatt et aktivt valg om klimastrategi som bør

legges til grunn ved valg av klimafaktor for det aktuelle prosjektet.

Usikkerheter ved bruk av den rasjonelle metoden

Det må tas hensyn til usikkerheter når den rasjonelle formelen benyttes. Jo

mindre feltet er desto mindre blir usikkerheten. Derfor er metoden best egnet

for små felt.

Usikkerhet i frekvenskurven for nedbør:

Korte dataserier gir usikkerhet for lange returperioder

De fleste stasjonene måler ikke korttidsnedbør om vinteren

Usikkerhet i overføring av frekvenskurver for nedbørintensitet fra nedbør-

stasjon til aktuelt felt:

Kan være lokale forskjeller selv innenfor et relativt begrenset område

Usikkerhet i fastsettelse av avrenningsfaktoren (C):

Faktoren varierer avhengig av helning på feltet, innsjøareal, avstand til

grunnvannet mv.

Usikkerhet fordi frekvenskurvene for nedbør er forskjellige fra frekvens-

kurvene for avrenning:

Det er ikke alltid en direkte sammenheng mellom nedbør og avrenning

slik formelen viser

Nedbørintensiteter

Nedbørintensiteter som skal benyttes ved dimensjonering av veganlegg skal

være kvalitetsgodkjente data fra Meteorologisk institutt

(met.no

). Nedbørdata

hentes fra eKlima

( www.eklima.no

) dersom representative data for det

aktuelle området er tilgjengelig.

For å velge den aktuelle nedbørintensiteten som skal benyttes gjelder

følgende inngangsparametere;

Returperiode i år (n, se figur 403.1)

Regnvarighet i minutter (regnvarigheten settes lik feltets konsentra-

sjonstid for beregning av maksimalavrenningen).

Eksempel på utskrift/nedbørdata fra eKlima er vist i figur 405.3.

For å komme i gang med eKlima kan man bruke følgende framgangsmåte:

405.4

Konsentrasjonstid t

c

Konsentrasjonstid for naturlige felt

(f.eks. skogsområder, ikke

utbygde felt):

t

c

= 0,6

L

H

– 0,5

+ 3000

A

se

Konsentrasjonstid for urbane felt

(utbygde felt):

t

c

= 0,02

L

1,15

H

– 0,39

der

t

c

= konsentrasjonstid, minutter

L = lengde av feltet, m

H = høydeforskjellen i feltet, m

A

se

= andel innsjø i feltet,

forholdstall

Lengden og høydeforskjellen i

feltet regnes fra hhv. fjerneste

punkt i feltet til utløpet og fra

høyeste punkt i feltet til utløpet.

Veiledning i bruk av formlene er

gitt i litteraturen (Ref. 15).

Nedbørintensitet, IVF-kurver

Om returperioder og klimaend-

ringer, se kap. 403.1. I dag er det

få intensitet-varighet-frekvens-

kurver (IVF-kurver) som går

lengre enn til 100 år. Data for 200

års returperiode må i tilfelle

bestilles fra Meterologisk institutt

(met.no

).

Ved overslagsberegninger kan

nedbørintensitet for 200 års retur-

periode finnes ved å legge til 10%

på 100 års nedbørintensitet.

Uansett bør

met.no

kontaktes for å

få opplysninger om nyere,

oppdaterte IVF-kurver som er

representative for området som skal

dimensjoneres. Usikkerheten er stor

ved lange returperioder. Det er også

viktig å sjekke at nedbørstasjonen

som brukes er representativ for det

aktuelle området.

Som figur 405.3 viser er

nedbørstatistikken for den aktuelle

stasjonen basert på en periode på

25 sesonger (1970-1995).

Met.no

arbeider kontinuerlig med å øke

antall nedbørmålere som publiseres

på eKlima. En generell regel er at

god statistikk for 100-års nedbør kan

utarbeides dersom det er basert på

nedbørobservasjoner for en periode

på minst 25 år (dvs. 25 sesonger).