N200 Vegbygging

Kapittel 5 – Vegfundament

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

263

522. Forsterkningslag

522.0 Generelt

522.01

Materialtyper og dimensjonering

Om dimensjonering, se kap. 51.

For materialvalg se også pkt. 510.4. Usortert sprengt stein tillates ikke brukt i

forsterkningslag. Steinmaterialer til forsterkningslag skal produseres ved

kontrollert produksjon med grovknusing og utsikting av finstoff. Kult eller

pukk benyttes normalt til forsterkningslag. Grus og gjenbruksmaterialer kan

også benyttes. Sand har begrenset anvendbarhet som forsterkningslag.

Aktuelle gjenbruksmaterialer er asfaltgranulat, knust betong og tegl.

Ved bruk av grov pukk/kult i forsterkningslag kan det være vanskelig å

tilfredsstille geometriske krav (teoretisk høyde og jevnhet). I spesielle

tilfeller kan det være behov for justering av forsterkningslaget med et

forkilingslag (se pkt. 522.13).

522.02

Funksjonskrav

Forsterkningslagets funksjon er å fordele trafikkbelastningene mot under-

grunnen på en slik måte at det ikke oppstår deformasjoner i undergrunnen

som kan medføre ujevnheter i vegens overflate. Forsterkningslaget skal også

bestå av så sterke og stabile materialer, og være utført på en slik måte, at

heller ikke nedknusing eller deformasjoner i forsterkningslaget medfører

redusert kjørekomfort i dimensjoneringsperioden.

522.1 Krav til materialet

522.11

Grus og knuste materialer

Generelt

For materialer til forsterkningslag med øvre siktstørrelse D ≤ 90 mm skal

leverandøren ha kvalitetssikring og samsvarserklæringer for materialene i

henhold til de krav som er gitt i NS-EN 13242. For materialer med øvre

siktstørrelse > 90 mm, gjelder ikke kravene i NS-EN 13242. For alle mate-

rialer brukt som forsterkningslag gjelder imidlertid krav om dokumentasjon i

henhold til krav gitt i figur 522.1.

Største steinstørrelse i materialet D

Maks

skal ikke være større enn 2/3 av

prosjektert lagtykkelse. Dette vil normalt bety at øvre siktstørrelse (D) ikke

er større enn halve lagtykkelsen. Dersom grunnen består av materialer i

bæreevnegruppe 4 eller dårligere, skal største steinstørrelse ikke være større

enn halve prosjekterte lagtykkelse.

Ensgraderte sorteringer skal ha kornfordeling som strekker seg opp til øvre

siktstørrelse og ned til nedre siktstørrelse. For sorteringene grus og samfengt

pukk skal materialet være jevnt fordelt innenfor de respektive fraksjoner, og

materialet skal ha et graderingstall Cu som er minst 15.

522.11

Materialer i forsterkningslaget skal

være ikke telefarlige (T1), se punkt

520.1.

Tunnelmasse har normalt høyere

finstoffinnhold enn masse fra

dagbrudd. Finstoffandelen øker ved

fullprofilboring i forhold til tradisjonell

sprengning.

Ved planting av trær langs gater og

veger kan det være aktuelt å tilføre

sand med et lite innslag av humus i

forsterkningslag som har et åpent

steinskjelett. Trærne vil da få bedre

tilgang på vann og næring. En slik

løsning er bare aktuell under fortau,

g/s-veger og andre områder med

liten belastning. Innblandingen av

sand gjøres kun for treets rotsystem.

Mengden sand og organisk mate-

riale må ikke være så stor at stein-

skjelettet sprenges og stabiliteten

blir redusert.

522.11

Graderingstall, Cu, er forholdstallet

mellom kornstørrelsene ved hen-

holdsvis 60 % og 10 %

gjennomgang i en kornkurve, dvs.

522.0

Pukk og kult gir normalt et mer

stabilt og bæredyktig lag enn sand

og grus, og er ikke i samme grad

utsatt for spordannelse, nedkjørte

skuldre og erosjon.

Ressursmessig vil det ofte være

riktig å bruke fjellmasser i stedet for

sand eller grus. Mulighet for bruk av

resirkulert tilslag (gjenbruksbetong

m.v.) bør også vurderes.