341 / 528
Kapittel 6 – Vegdekker
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
339
Typer påkjenning
Piggdekkslitasje
har siden slutten av 1960-årene vært en viktig faktor for
levetiden til vegdekker ved ÅDT 3000 og mer. Piggdekkavgift, større andel
av piggfrie vinterdekk og mer slitesterke asfaltdekker har ført til at
piggdekkslitasjen er blitt av mindre betydning mange steder, men er fortsatt
hovedårsaken til høye svevestøvnivåer på tørre vinterdager. God motstand
mot piggdekkslitasje er derfor spesielt viktig for å redusere støvplager i
tettbygde strøk. Det er ikke uvanlig at piggdekkslitasjen blir mistolket som
hovedårsak til spordannelsen i asfaltdekker hvor deformasjoner i vegdekket
og/eller i underliggende lag gir et større bidrag enn slitasjen til
sporutviklingen.
Statiske lastpåkjenninger
er av spesielt stor betydning på industriområder og
parkeringsplasser for tungtrafikk. Stillestående trafikk på veger setter også
spesielt store krav til asfaltdekkets deformasjonsegenskaper, slik som i
busslommer, foran signalregulerte kryss. Man skal dessuten legge spesielt
vekt på deformasjonsegenskapene på veger med særlig mye tungtrafikk, slik
som veger inn til industriområder, omlastingsområder for gods etc.
Mykt fundament
kan medføre at man må legge spesiell vekt på vegdekkets
elastiske egenskaper. Veg over myrområder kan sette andre krav enn veg på
fjellgrunn. Ikke alle veger er dimensjonert og bygget i henhold til
vegnormalenes krav, både telehiv og dårlig bæreevne kan sette spesielle krav
som må oppfylles for at dekkelevetiden kan stemme med det som bør
forventes.
Vegtrafikkstøy:
Tynndekker (T), drensasfalt (Da), asfaltbetong (Ab) og
skjelettasfalt (Ska) med liten øvre steinstørrelse er dekketyper som kan
benyttes til å redusere vegtrafikkstøy. Støyreduserende effekt er størst for
nylagt dekke, og avtar over tid. Bruk av støysvakt dekke er ett av flere
mulige støyreduserende tiltak, og det bør i hvert enkelt tilfelle foretas en
helhetlig vurdering av hva som er mest aktuelt (støysvakt dekke, trafikktiltak,
støtskjermer/-voller eller fasadeisolering). Ved bruk av støysvake dekker bør
den samme dekketypen videreføres ved fremtidige reasfalteringer. Tynn-
dekker og dekker med liten steinstørrelse anbefales der hastighetsnivået for
trafikken er 40 – 80 km/t. Drensasfalt bør bare brukes der trafikkhastigheten
er 70 km/t eller høyere, fordi det vil bli en rask gjentetting av porene ved
lavere trafikkhastigheter. Ved bruk av drensasfalt er det en forutsetning at
underlaget er plant, og det må sikes fritt avløp for vann ut til sidene. Bruk av
tolags drensasfalt kan gi en god effekt støymessig, men bør brukes bare i helt
spesielle tilfeller.
Klimapåkjenninger
blir ofte bestemmende for vegdekkets levetid når de
øvrige påkjenningene er små. Dette gjelder spesielt fortau, gang- og
sykkelveger, vegskuldre o.l.
Andre forhold
Generelle anbefalinger vil ikke fange opp alle forhold som bør innvirke på
valg av dekketyper. Lokale forhold kan medføre både utvidelser og
innstramminger av bruksområdet for en del av dekketypene i forhold til det
som er angitt i figur 624.2. Figuren omfatter både slitelag og bindlag, men
Støysvake vegdekker
Vegtrafikk er den desidert største
kilden til støyplager i Norge. Veg-
dekkets egenskaper har betydning
for vegtrafikkstøyen, hovedsakelig
den delen som genereres i kontak-
ten mellom bildekk og vegdekke. Et
slett dekke er støymessig gunstig.
Nylagte dekker oppleves derfor som
støysvake i forhold til eldre dekker
med grov overflatetekstur. Asfalt-
masser med liten øvre steinstørrelse
er generelt gunstig for støyegen-
skapene. På veger med skiltet
hastighet 70 km/t eller mer kan
porøse dekker være aktuelt.
Nytte-kostnadsberegninger har vist
at det er samfunnsøkonomisk
lønnsomt å bruke tynndekker og
dekker med liten steinstørrelse på
tofelts veger med mer enn 30
støyutsatte boenheter pr km og
drensasfalt der det er mer enn 100
støyutsatte boenheter pr km. For
firefelts veger er de tilsvarende
tallene 100 og 300 støyutsatte
boenheter.