Vedlegg 13 – Ordforklaringer
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
523
tilslag, samfengt
Blanding av grovt og fint
tilslag
.
d
er 0,
D
er større enn
eller lik 4 mm.
track paving
Metode for legging av
asfalt
kun i hjulsporene. Eksiste-
rende masse i hjulsporene er oppvarmet, og ofte også
revet opp for å forbedre kontakten mellom gammel og
ny asfalt. Se også
sporfylling
.
trafikkbelastning (N)
N er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt
i
dimensjoneringsperioden
og er den trafikkbelastning
som vegen beregningsmessig skal tåle.
trafikkgrupper
Inndeling av
trafikkbelastning (N)
i grupper (trafikk-
gruppe A til F) som funksjon av sum ekvivalente 10
tonns aksler i
dimensjoneringsperioden
.
trafikkmengde
Se
årsdøgntrafikk (ÅDT)
. Se også
sommerdøgntrafikk
(SDT), årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T)
.
traubunn
Se
planum
. (Traubunn brukes ofte om planum i
skjæring.)
underbygning
En fellesbetegnelse for
undergrunn, forbedret
og
fylling opp til
planum
.
undergrunn
Eksisterende masser i grunnen. Se også
undergrunn,
forbedret
undergrunn, forbedret
Eksisterende masser i grunnen, som gjennom bearbei-
ding, evt. ved tilsetning av materialer, får en forbedret
styrke i forhold til opprinnelig styrke. Eksempler på
tiltak kan være komprimering, senking av
grunnvannstanden, stabilisering av leire ved
innblanding av kalk. Formålet er å oppnå en redusert
tykkelse på nødvendig overbygning. Se også
grunnforsterkning med lokale materialer
.
understørrelse
Andel korn i en sortering som er mindre enn
nedre
siktstørrelse (d)
. Også kalt underkorn eller understein.
Mengden angis i masseprosent av det samlede
materialet.
utkiling
Kileformet endring i tykkelsen til et lag i
vegoverbygningen. Utkilingen tilpasses overgangen
mellom undergrunnsmaterialer i ulike bæreevnegrupper
eller i overgangen mellom materialer som kan forårsake
ulikt telehiv eller ulike setninger.
valsebetong
Jordfuktig betong som er slik proporsjonert at den kan
komprimeres med vibrerende vals like etter utlegging.
vanngjennomløp
Rom eller tverrsnitt hvor vannet beveger seg under eller
gjennom en konstruksjon.
vanninnhold
Vanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av
tørrstoffmengden.
vanninnhold, optimalt
Det
vanninnhold
et materiale må ha for å gi størst
tørrdensitet ved en gitt komprimeringsenergi. Ved
komprimering
i felt vil det gunstigste vanninnhold
avhenge av komprimeringsutstyret, og ofte være
forskjellig fra det optimale målt ved for eksempel
Proctorforsøk i laboratoriet. Se
Proctor, Standard
og
Proctor, Modifisert
.
vannømfintlighet
Stabilitetsegenskap ved påvirkning av vann. Et
materiale er vanligvis vannømfintlig dersom minst 7 %
av materialet mindre enn 22,4 mm passerer 63 µm
siktet. (Se også
materialer, selvdrenerende
.)
vedheftningsmidler
Stoff som tilsettes et bituminøst
bindemiddel
for å
bedre vedheftningen til
steinmaterialet
. Se
amin
.
vegdekke
Den øverste del av
overbygningen
. Består vanligvis av
et
slitelag
og et
bindlag
.
vegfundament
Alle lag i
vegoverbygningen
, minus
vegdekke
.
vegfylling
Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllings-
skråning og vegens
planum
.
vegkonstruksjon
Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs.
underbygning
,
overbygning
, samt konstruksjoner av
kompletterende karakter som rekkverk,
avvannings-
system
osv.
vegkropp
Vegens
overbygning
og
underbygning.
vegolje
Blanding av
bitumen
, tungolje og petroleum. Vegolje
anvendes som
bindemiddel
i oljegrus. Bruk av vegolje
er i de senere år betydelig redusert til fordel for
myk
bitumen
.
vegområde
Område som eies eller forvaltes av vegmyndigheten.
Omfatter vegbane og sideområde inkludert sideanlegg.
skjæring
Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av
skjæringsskråning og vegens
planum
.