N200 Vegbygging

Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

202.4 Grunnundersøkelser, stabilitetsforhold mv.

Generelt

Stabilitetsforholdene for planlagt ny og utbedret veg må gjennom prosjek-

teringen sikres både i bygge- og driftsfasen. Dette gjelder alle stabilitets-

forhold relatert til berg og løsmasser. For skråninger/skjæringer i berg, se

kap. 22.

For nødvendig omfang av grunnundersøkelser i løsmasser vises det til

Håndbok V220, Kap 1 (Ref. 2) og for tunneler til Håndbok N500 (Ref. 4).

Det skal i tillegg utføres geologisk kartlegging av alternative vegtraséer i

dagen for om mulig å optimalisere steinmaterialkvaliteten i utsprengt berg,

samt minimalisere innslaget av bergarter som kan gi dårlig stabilitet eller

forurensende avrenning. Detaljgraden av undersøkelser vil variere for de

ulike planfasene og relevant geoteknisk kategori, med



kontroll av kritiske punkter under utredninger for områdeplaner (på

fylkes- og kommunenivå)



tilstrekkelige undersøkelser til å dokumentere omfang og gjennom-

førbarhet av planlagte terrenginngrep i reguleringsplan



detaljerte undersøkelser som dekker alle elementer som inngår i

prosjektet for byggeplan.

Planlegging og gjennomføring av grunnundersøkelser for vurdering av

stabilitet og setninger, samt for dimensjonering og frostsikring av vegover-

bygningen, jfr. kap. 5 pkt. 510.3, bør gjøres samlet. Grunnundersøkelser ved

breddeutvidelse er omtalt i kap 257.

Sikkerhetsnivå ved stabilitetsberegninger i løsmasser skal være i samsvar

med gjeldende utgave av håndbok V220 (Ref. 2).

Områdestabilitet

I tillegg til å sikre at lokalstabiliteten for de enkelte vegelementer er ivaretatt,

er det også nødvendig å vurdere stabiliteten av større områder som vegen går

gjennom. Spesielt viktig er dette i områder hvor det er påvist kvikkleire i

undergrunnen og i områder hvor det er mulighet for at kvikkleire kan fore-

komme. Mulighet for forekomst av kvikkleire gjelder områder som ligger

under den marine grense, se Håndbok V220, kap. 3 (Ref. 2). Kvartærgeo-

logiske kart som kan innhentes fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)

gir oversikt over områder med marin leire. I tillegg er det for Trøndelag,

deler av Sør-Norge og enkelte områder i Nord-Norge gjennomført kart-

legging av skredfarlige kvikkleireområder. Potensielle faresoner er avmerket

på kart som kan lastes ned fra

www.skrednett.no.

Områder med kvikkleire utgjør ikke nødvendigvis en stabilitetsfare i alle

sammenhenger. Dette vil være avhengig av omfang av kvikkleire, terreng-

forhold, erosjonsfare i eventuelle raviner, bekkedrag og elver samt andre

forhold som kan utløse glidninger i kvikkleirelaget. Selv mindre glidninger i

slike løsmasser kan utløse omfattende skred.

For vegprosjekter er det derfor viktig å se både på om det området vegen skal

gå gjennom kan rase ut, og om potensielle skredmasser fra tilliggende

202.4

Grunnundersøkelser

Se også pkt. 202.33. Generelle

krav til rapportering av grunn-

undersøkelser er gitt i håndbok

R760. Alle grunnundersøkelser

stedfestes og leveres digitalt i

samsvar med håndbok V770.

Områdestabilitet

Norges Vassdrags- og Energi-

direktorat (NVE) har utarbeidet en

retningslinje 2-2011

Flaum- og

skredfare i arealplanar

(Ref. 21)

som også omhandler skredfare og

krav til utredning av faregrad i

områder med kvikkleire, med tanke

på områdestabilitet.

Vedlegg 1 i retningslinje 2-2011 er i

2014 oppdatert og utgitt som NVE

veileder nr. 7-2014

Sikkerhet mot

kvikkleireskred

(Ref. 26).

For vurdering av forholdene i et

kvikkleireområde er det viktig at

det foretas en grundig kartlegging

av kvikkleireforekomstens

utbredelse og at det foretas en

risikoanalyse (RISKEN).

Vegprosjekter i kvikkleireområder

skal alltid vurderes klassifisert i

Geoteknisk kategori 3, se pkt.

202.2.