88 / 528
Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger
86
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
242. Utforming av skjæringsprofil
Utformingen av skjæringsprofilet vil være avhengig av bredden på kjørefelt,
skulderbredder, ev. breddeutvidelse og av grøfteutformingen.
Skråningshelning
Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og
erosjonsforholdene. Det skal foretas geotekniske undersøkelser for å fastsette
stabilitetsforholdene og skråningshelningen. Skjæringstoppen bør gis en
avrunding. Stabilitet mot dyperegående glidninger i leire og silt skal
undersøkes.
Figur 242.1 angir bratteste skråningshelning avhengig av jordart, geometri og
topografi. Ved lagdelt og/eller vannmettet finsand/silt skal skrånings-
helningen vurderes spesielt. Profilet skal da vurderes i sammenheng med
sikringstiltak.
Uansett dekketype på ferdig veg skal planum gis et tverrfall på min. 3 %. For
å sikre god avrenning og bæreevne på vannømfintlige og bløte materialer i
planum bør tverrfallet økes til 6 %. Det er viktig å unngå lommer i trauet der
det kan bli stående vann.
I en veg som ikke gis frostsikker overbygning, skal det i overgang mellom
telefarlig og ikke telefarlig grunn bygges en utkiling av telesikre masser, se
punkt 512.7. Ved overgangen mellom skjæring og fylling i telefarlig jord
skal utkilingen utføres med det materialet fyllingen er bygget opp av. Se
figur 512.4. En slik utforming bidrar også til å redusere ujevnhetene i over-
gangen fra jordskjæring til fylling som følge av setninger i fyllingen.
Grunnforhold
Største skråningshelning (h : l)
Spesielle
overflatetiltak
må planlegges
Stein
1:1,5
1:1,25
Grus
1:2
1:1,5
Sand C
u
5
1:2
1:1,5
Finsand/silt
tørr
lagdelt
vannmettet
1:3
1)
1)
1:2
1)
1)
Leire
skjæringsdybde 0-10 m
skjæringsdybde > 10 m
1:3
1:3
2)
1:2
2)
1) Ved lagdelt og/eller vannmettet finsand/silt bør skråningshelning vurderes
spesielt. Profilet skal da vurderes i sammenheng med sikringstiltak.
2) Stabilitet mot dyperegående glidninger skal undersøkes.
Figur 242.1 Største skråningshelning for skjæring
Grøfter
Med dyp sidegrøft (åpen drenering), skal profilet utformes som vist på figur
406.3.
242.
Utslaking av skråningene kan
være aktuelt også ut fra estetiske,
miljømessige eller trafikksikker-
hetsmessige hensyn, på grunn av
snøforhold og ut fra landbruks-
messig utnyttelse. Største
akseptable helning på dyrkings-
jord er vanligvis 1:6, se Land-
bruksdepartementets retnings-
linjer for bakkeplanering (Ref. 12).
Vedrørende tiltak for å sikre
skjæringsskråninger mot erosjon
og glidninger, se kap. 26.
I forbindelse med landskaps-
messig behandling av vegom-
givelsene kan det være ønskelig å
velge andre utforminger når det
gjelder skråninger. Se Håndbok
N100 (Ref. 3).