6 |
UTDANNING
nr. 14/8. september 2017
Praktiske ferdigheter må få
større plass i alle skolefag, ikke
bare i de praktisk-estetiske
fagene. Arbeiderpartiets
nestleder er klar til å fylle opp
«Den praktiske skolesekken».
TEKST
MarianneRuud
|mr@utdanningsnytt.noInnføring av den «Den praktiske skolesekken» er
en del av Arbeiderpartiets skolesatsing.
– Grunnskolen har de siste årene blitt stadig
mer tilpasset elever som har tenkt å velge studie-
spesialiserende på videregående. Det skjer selv
om vi vet at rundt halvparten av elevene kommer
Den praktiske skolesekken
Ap vil hamer praksis i fagene
Aktuelt
Arbeiderpartiet og Trond Giske
foreslår at praktiske ferdigheter skal spille en viktigere rolle i de eksisterende skole-
fagene. Også Høyre støtter dette.
FOTO
ERIKM.SUNDT
IKT
Kvalifikasjoner
Regjeringen vil at alle elever
skal lære datakoding
Mer opplæring i programmering og teknologi
gjennom hele skoleløpet er bærebjelkene i regje-
ringens nye digitale skolestrategi. Strategien
«Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitalise-
ringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021»
innebærer blant annet å gi alle elever opplæring i
koding og forstå og håndtere algoritmisk tenke-
måte og programmering. Regjeringen vil også ha
et nasjonalt forsøk med koding som programfag i
videregående skole. Fra før har regjeringen innført
programmering som valgfag i ungdomsskolen.
©NTB
Ufaglærte underviser mer
Lærere sommangler godkjent utdannelse, sto
for 4,5 prosent av undervisningstimene i grunn-
skolen siste skoleår. I det foregående skoleåret
var andelen fire prosent, skriver Dagens
Næringsliv.
Av landets drøyt 67.000 ansatte, har 5,9 prosent
mangelfull kompetanse. Den andelen har økt fra
5,3 prosent i forrige skoleår. Finnmark og Nord-
land har flest lærere med mangler i den formelle
utdannelsen, mens Hordaland og Vest-Agder har
færrest. ©NTB
til å velge yrkesfag, sier Trond Giske.
Målet er også at «Den praktiske skolesekken
skal bidra til å få ned frafallet på yrkesfagene.
– Vi foreslår ikke et nytt fag, men en mer prak-
tisk tilnærming til de fagene elevene allerede har.
«Den praktiske skolesekken» skal bidra til å gi alle
elever nye måter å nå de eksisterende kompe-
tansemålene på. Vi vet jo at mange elever forstår
teori bedre hvis de får prøve seg praktisk.
– Skal lærerne bare sette i gang med dette,
eller får de etter- og videreutdanning i å lære
elevene praktiske ferdigheter?
– Her er det bare å sette i gang. Mange lærere
i grunnskolen er allerede gode til å la elevene ta i
bruk praktiske ferdigheter i fag. Men dette skal
handle ommer enn de praktisk-estetiske fagene.
Derfor bør dette inn i flere fag på lærerutdannin-
gene. I tillegg bør det være mulig å tilby etter- og
videreutdanning i hvordan man kan ta i bruk prak-
tiske ferdigheter i flere fag, sier han.
– Hvilke skoletrinn skal ta i bruk «Den praktiske
skolesekken»?
– Arbeiderpartiet vil ha en skole med mer
praktisk læring helt fra første klasse på barne-
skolen. «Den praktiske skolesekken» skal være
en nasjonal satsing, der målet er å gi elever i hele
grunnskolen bedre kjennskap til hva fag- og yrkes-
opplæring er. For å få det til, er det behov for et
tettere samarbeid mellom skolen og arbeidslivet.
Vi vil også ha økt satsing på gründerskap og elev-
bedrifter, sier Giske.
Høyre er enig
– Satsingen på å ta i bruk mer praktiske ferdig-
heter i skolen er noe det er bredt flertall for på
Stortinget, dette er helt i tråd med Ludvigsen-
utvalgets innstilling. Dette er noe vi er i gang med
å gjennomføre med den fagfornyelsen som regje-
ringen samarbeider med utdanningssektoren om,
sier Henrik Asheim, skolepolitisk talsperson for
Høyre og medlem i kirke-, utdannings- og forsk-
ningskomiteen på Stortinget.
– Så uansett hvem som får regjeringsmakt
etter valget, så vil dette forslaget bli fulgt opp?
– Ja, dette forslaget er helt i tråd med det vi ble
enige om på Stortinget da vi behandlet stortings-
melding 28, «Fag – fordypning – forståelse», og
strengt tatt ikke noe Arbeiderpartiet kan ta æren
for, sier Asheim.