Utdanning nr. 14

7 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

Ungdata-undersøkelsen

Utdanningsdirektoratet

Økt stress og

medisinering

blant unge

Over en firedel av jenter i videre-

gående skole har et høyt nivå av

depressive symptomer, ifølge nye

tall fra Ungdata-undersøkelsen, som

er utført av velferdsforskningsin-

stituttet NOVA. Det er det høyeste

nivået i undersøkelsen siden den

begynte i 2010, skriver Klassekam-

pen. Dette er over dobbelt så høyt

som hos gutter på samme alder.

Blant jenter i alderen 15–19 er

antallet som tar sovepiller nesten

tredoblet mellom 2006 og 2016. 85

prosent flere jenter tar antidepres-

siver nå enn for ti år siden. Under-

søkelsen viser økning også blant

gutter, men i langt lavere grad. ©NTB

Hege Nilssen

ny direktør

i nytt direktorat

Hege Nilssen (47)

er utnevnt til ny

direktør for det

nye Utdannings-

direktoratet med

ansvar for barne-

hage, grunnopplæ-

ring og IKT.

Nilssen har siden mai 2016 vært

konstituert direktør for Utdannings-

direktoratet. Før det var hun blant

annet divisjonsdirektør i Utdan-

ningsdirektoratet og sekretariatsle-

der for Ludvigsen-utvalget.

Det nye Utdanningsdirektoratet

er en sammenslåing av Utdan-

ningsdirektoratet og Senter for

IKT i utdanningen. Direktoratet

blir formelt etablert 1. januar

2018, ifølge en pressemelding fra

Kunnskapsdepartementet.

Karakterstatistikk

Skilnaden mellom karakterane til

jentene og gutane som gjekk ut

av grunnskolen nå i vår, var på 4,5

grunnskolepoeng. I fjor var skilnaden

på 4,4 poeng. Skilnaden mellom

gutar og jenter har auka jamt og

trutt sidan 2009. Da var skilnaden

på 3,8 poeng. Grunnskolepoeng er

eit samla mål for karakterar i fag

ved avslutninga av 10. trinn. Det er

Utdanningsdirektoratet som legg

fram desse tala. Jentene får betre

karakter enn gutane i alle fag, men

skilnaden er størst i norsk.

Elevane fekk i gjennomsnitt betre

karakterar i år enn i fjor. Berre for

gutar i Finnmark har den gjennom-

snittlege karakteren gått ned. Nå

skil det 7,3 poeng mellom gutar og

jenter i Finnmark.

Skilnaden i karakterar mellom

gutar og jenter er mykje større enn

dei geografiske skilnadane. Det skil

2,8 poeng mellom Akershus, som har

dei beste karakterane, og Finnmark,

som har dei dårlegaste. Jentene i

Finnmark får likevel betre karakterar

enn gutane i Akershus. Jamt over ligg

jentene i Finnmark over det samla

landsgjennomsnittet for båe kjønn,

medan gutane i Akershus ligg under.

Lønsgapet aukar

Kan vi ut frå dette spå at jentene

frå Alta, som har eit gjennomsnitt

på 4,4 i norsk, også vil gjere det

betre enn gutane frå Asker, med eit

norskgjennomsnitt på 3,7 når vi ser

på framtidig lønn? Utdanningsnytt

har oppnemnd Turid Lilleheie til spå-

kvinne. Ho er første nestleiar i Norsk

Kvinnesaksforening og tidlegare

leiar i Norsk Tjenestemannslag.

– Det har vore ein sterk tendens til

at dei mennene som alt er i arbeids-

livet, tar seg svært godt av mennene

som kjem inn, ikkje minst med omsyn

til lønn, seier ho.

– Den siste lønnsstatistikken viser

at skilnaden på lønn mellom kvinner

og menn i samanliknbare yrke har

auka dei to siste åra. Ifølgje statis-

tikken er skilnaden nå på 10 prosent.

Men truleg er han mykje større.

Statistikken byggjer berre på dei

arbeidsplassane som har tariffav-

tale. Difor er store delar av til dømes

finansnæringa ikkje med. Der veit vi

at det er store kjønnsskilnadar, seier

Turid Lilleheie.

Jentene er best i alle fag

Jentene får betre karakterar enn gutane, og skilnaden aukar. Men å

spå at jentene difor også vil kassere inn høgare løner når dei kjem ut

i arbeidslivet, er usikker spådom.

TEKST

KirstenRopeid |

kr@utdanningsnytt.no

FOTO

UTDANNINGSDIREKTORATET

Jentene dreg

ifrå

gutane i

skuleprestasjonar.

ILLFOTO

TORKJELLTRÆDAL