Utdanning nr. 6

Justisdepartementets lovavdeling kom

i januar med en uttalelse om lovlig-

heten av et mulig nasjonalt forbud mot

ansiktsdekkende plagg i utdannings-

institusjoner.

Uttalelsen kom etter anmodning fra Kunnskapsdepartementet,

som ønsket en vurdering av et nasjonalt forbud som rettet seg

mot «personer som bruker nikab og burka, og mot personer som

dekker ansiktet tilnærmet helt på en annen måte», jf. JDLOV-

2016-6700. Det er viktig å presisere at hijab, som dekker håret

og halsen, men ikke ansiktet, ikke vil være omfattet av et mulig

forbud. Et eventuelt forbud vil rette seg mot både ansatte i

utdanningsinstitusjoner og barn/elever/studenter.

Det er ikke første gangen Lovavdelingen har vurdert om et mulig

forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner vil

være i strid med utøvelse av religionsfriheten. Lovavdelingen

behandlet spørsmålet i 2007 da det var tale om å innføre et for-

bud mot ansiktsdekkende plagg i ordensreglement for skolene

og voksenopplæringssentrene i Oslo kommune. Problemstil-

lingen dukket også opp da Lovavdelingen tok stilling til om et

forbud mot hijab på norske skoler ville være i strid med religi-

onsfriheten, noe som var usikkert.

Lovavdelingen har vurdert om et nasjonalt forbud strider mot

bestemmelsene om religionsfrihet. Religionsfriheten er en men-

neskerettighet og er blant annet hjemlet i Grunnloven § 16 og

den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9.

Det første spørsmålet Lovavdelingen vurderte, var om bruken

av plaggene kan anses som utøvelse av religion. Lovavdelingen

konkluderte med at religionsfriheten omfatter retten til å bruke

ansiktsdekkende plagg.

Som grunnlag for å gjøre inngrep i retten til å bruke ansiktsdek-

kende plagg, ble det vist til Den europeiske menneskerettsdom-

stol (EMD)s avgjørelse S.A.Smot Frankrike (EMD-2011-43835).

Lovavdelingen tolker den nevnte avgjørelsen dit hen at EMK

art. 9 hjemler en vid adgang til å forby ansiktsdekkende plagg

på offentlig sted, såfremt forbudet er begrunnet i hensyn som

omfattes av «andres rettigheter og friheter». EMD slo i avgjørel-

sen fast at hensynet til sosial interaksjon og behovet for å kunne

leve sammen i et samfunn faller inn under «andres rettigheter og

friheter» etter EMK art. 9.

Hensynet til sosiale interaksjonen i skolen, herunder samhand-

ling og kommunikasjon, ble særlig fremhevet av Lovavdelingen

som en begrunnelse til å gripe inn religionsfriheten. Dette gjel-

der særlig dersom det er undervisningspersonalet som bærer

plagg som nikab og burka. Lovavdelingen viser blant annet til

problemer som kan oppstå for elever ved gruppearbeid og i sam-

spillet med andre elever og studenter i friminutter og pauser.

Lovavdelingen konkluderte med at et forbud mot bruk av nikab

og burka, begrunnet i hensynet til å sikre sosial interaksjon,

læring og kommunikasjon, ikke strider mot EMK art. 9.

Det legges til grunn at et slikt forbud også med all sannsynlighet

vil gjelde for private utdanningsinstitusjoner, på tross av mangel

på rettspraksis på området. De samme hensynene som gjør seg

gjeldende for forbud i offentlige utdanningsinstitusjoner, gjør

seg gjeldende for de private.

Lovavdelingen vurderte også hvorvidt et nasjonalt forbud vil

krenke andre menneskerettigheter som retten til privatliv og

ytringsfriheten. Lovavdelingen konkluderte med det ikke er hol-

depunkter for at et forbud vil være i strid med de nevnte men-

neskerettighetene. Heller ikke hensynet til barnets beste etter

barnekonvensjonen ble ansett for å forhindre et forbud mot

bruk av ansiktsdekkende plagg. Det samme gjelder for Grl. § 16

som ikke anses for å strekke lenger enn det EMK gjør.

Da gjenstår det å se om det faktisk vil komme et lovforslag om

et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningssi-

tuasjoner og om en slik lov vil bli brakt inn til rettsapparatet.

Ansiktsdekkende plagg og religionsfriheten

Lov

rett

Henriette Cecilie S. Breilid

advokatfullmektig i Raugland Advokatene

FOTO

INGERSTENVOLL

Juss

55 |

UTDANNING

nr. 6/24. mars 2017

«Lovavdelingen

konkluderte

med det ikke er

holdepunkter

for at et forbud

vil være i strid

med menneske-

rettighetene.»