4 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
KS ønsker å
oppheve lærernes vetorett mot nye
arbeidsavtaler og dermed gi arbeidsgiverne økt
styringsrett over lærernes arbeidstid, heter det i
en pressemelding fra KS.
KS’ direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sund-
nes, foreslår dette for å kunne gi skolelederne økt
handlingsrom, ifølge Dagens Næringsliv.
– Det har skjedd mange endringer i skolen, men
avtalen om arbeidstid har stått siden tidenes mor-
gen, sier Sundnes.
Arbeidsgiverne ønsker seg større fleksibilitet,
økt makt over arbeidstidsordningen for lokale
skoleledere og mer bunden tid på skolen for
lærerne. Men viktigst er altså å få ernet Utdan-
ningsforbundets vetorett mot lokalt inngåtte avta-
ler om arbeidstid.
Arbeidstidsforhandlingene
KS vil binde oppmer av lærer
Høy elevtilfredshet ved norske folkehøgskoler
En ny måling viser at godt over halvparten av elevene ved folkehøgskolene er meget godt tilfreds.
Studenter ved norske universiteter og høyskoler er middels tilfredse, ifølge en pressemelding fra
analysebyrået EPSI.
Aktuelt
KS vil ha mer bunden tid for lærerne på skolen.
Forhandlingene med Utdanningsforbundet er i gang.
TEKST
PaalM.Svendsen |
Her er kravene
Utdanningsforbundet:
●
reduksjon i årsrammene for undervisning
●
tydeliggjøring av hva som er å regne som
undervisning
●
tid til faglig og pedagogisk veiledning av
nyutdannete
●
endringer i avtalen som sikrer lærerne større
mulighet til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver
som skal prioriteres
●
tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens
ansvar
●
tiltak som gir lærerne og skolelederne mulighet
til å konsentrere seg om lærerprofesjonens kjer-
neoppgaver og handlingsrom til å prioritere de
oppgavene som de mener er viktigst
KS:
●
dagens skille mellom arbeidsplanfestet tid og
selvstendig tid oppheves
●
et mindre komprimert arbeidsår
●
endring/oppmyking av systemet med årsrammer
for undervisning
På kollisjonskurs
Direktør for arbeidsliv
i
KS, Per Kristian Sundnes,
ønsker at arbeidsgiverne
skal få mer styring over
lærernes arbeidstid.
FOTO
JOHNYSYVERSEN
KS' krav i arbeidstidsforhandlingene går i feil
retning, mener leder for Utdanningsforbundet,
Ragnhild Lied.
– Utspillene fra KS
peker i motsatt retning av hva
lærerne sier er den nødvendige utviklingen. Kravet
vil gjøre det krevende å komme fram til en avtale
somsikrer kvaliteten i undervisningen i norsk skole,
uttaler Lied til forbundets nettsider.
Hun minner om at det i dag er mange lærere
som er frustrerte over ikke å ha tilstrekkelig tid til
å forberede undervisningen. De mange tilleggs-
oppgavene lærerne blir pålagt, stjeler verdifull tid
fra elevene og truer lærernes mulighet til å holde
– Det gir bedre tilrettelegging for både lærere
og elever med mulighet for lokale tilpasninger. Og
med litt mer bunden tid og litt mindre tid til selv-
stendig arbeid for lærerne, sier Sundnes.
Kortere uke, lengre arbeidsår
– I dag har lærerne en arbeidsuke på mer enn
43 timer i gjennomsnitt i de 38 ukene elevene er
på skolen i løpet av ett år. Ikke minst med tanke
på jobben de gjør, er det en for stor belastning.
Ved å legge arbeidet som ikke er direkte knyttet
til undervisning av elever utenom elevåret, får
lærerne en mindre belastende hverdag. Dette vil
også legge til rette for bedre læring, sier Sundnes.
Undervisningstiden, det som gjerne kalles lese-
plikt, er det tredje forholdet sommå endres, ifølge
KS. I dag er det klassetrinn og fag som alene avgjør
hvor mye undervisningstid lærerne har.
– For å sette det på spissen: En erfaren lærer
som underviser ti elever med samme bakgrunn
og samme forutsetninger, har like mange timer
avsatt til undervisning og for- og etterarbeid som
en nyutdannet lærer som underviser en klasse
med 28 elever med ulik bakgrunn og ulike forut-
setninger. Skoleledere må ha mulighet til å fordele
oppgaver på den måten som gir best mulig læring
på den enkelte skole, sier Per Kristian Sundnes.
Dersom partene ikke blir enige om en ny
arbeidstidsordning for lærerne innen 31. desem-
ber, går særavtalen inn som en del av tariffopp-
gjøret i 2014.
Ut_04-05.indd 4
22.11.13 13.13
