Utdanning nr. 9

16 |

UTDANNING

nr. 9/12. mai 2017

Hovedsaken

LÆREPLANEN

Somutdanningsminister refor-

merte GudmundHernes hele

utdanningssektoren fra barnehage

til høyere utdanning.

Den tidligere Ap-statsråden

ledet det daværende

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

fra 1990 til 1995. Vi treffer Hernes på BI i Oslo, der

han er professor II og fortsatt foreleser. Han er også

tilknyttet stiftelsen FAFO som forsker.

Selv om Gudmund Hernes fortsatt er en flittig

samfunnsdebattant, blogger og foredragsholder,

har han de siste årene holdt en lav profil i de pågå-

ende skolepolitiske debattene. Men i Morgenbladet

tillater han seg av og til et par friske meningsut-

vekslinger med nåværende kunnskapsminister

Torbjørn Røe Isaksen.

Fra vugge til disputas

– Hva var bakgrunnen for at det ble laget en Generell del?

– I løpet av våren 1991 ble det besluttet å gjen-

nomføre reformer for grunnskolen, videregående

opplæring og høyere utdanning. Seksåringene

kom inn i skolen, skolefritidsordningen ble eta-

blert, alle fikk lovfestet rett til videregående

opplæring og fagopplæringen ble integrert. Dette

skjedde mot Høyres og Fremskrittspartiets stem-

mer. I høyere utdanning ble Norgesnettet etablert,

med sammenslåing, spesialisering, samordning og

ekspansjon. Det ble lagt vekt på å se utdannings-

verket som et hele, som det ble sagt: «fra vugge til

disputas». Derfor var det nødvendig å tenke gjen-

nom hvilke bærende idéer det skulle bygge på, og

hvilken retning de skulle gi. Utgangspunktet for

Generell del var en detaljert gjennomgang av for-

målsparagrafene for alle de ulike utdanningslø-

pene, sier vår tidligere utdanningsminister.

– Hva synes du om at nåværende regjering ønsker å

beholde Generell del?

– Vil man ha den, må man vite hva man vil med

Den gener

«Teknologi skifter,

verdier varer.»

Gudmund Hernes

tidligere kirke-, utdannings- og

forskningsminister

– Hvordan bør prosessen være videre med «Over-

ordnet del?»

- Jeg håper mange lærere og ledere i skolen

vil bruke tiden som gjenstår til å diskutere de

verdimessige sidene ved utdanningen og bidra

med forslag til forbedring av høringsutkastet.

Jeg håper lokale skolemyndigheter legger

til rette for gode prosesser i høringsrunden,

sammen med skolens folk, sier han og fort-

setter:

– På høringskonferansen i Oslo løftet stats-

råden, i likhet med flere av innlederne, fram behovet for at spenningene

i samfunnsmandatet må diskuteres kontinuerlig. Det er jeg veldig enig i.

Statsråden bør dessuten merke seg at flere ønsker at dokumentet løfter

fram et mer deltakende elevsyn. I tillegg har flere pekt på at begrepet

grunnleggende ferdigheter, i Kunnskapsløftet, har svakheter. Ludvigsen-

utvalget anbefalte regjeringen å gå bort fra begrepet, noe som ikke er

tatt til følge, påpeker Handal.

– Selv om språket i dagens Generell del møter motbør, er det også mange lærere

som er glad i måten denne delen av læreplanen er formulert på. Hva tenker du

om det?

– Nesten alle innlederne har vært opptatt av at språket i utkastet til

Overordnet del er for byråkratisk og at dokumentet ikke i stor nok grad

motiverer til bruk i det daglige.

– Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, foreslo på høringskonferansen at

Kunnskapsdepartementet burde søke språklig hjelp fra forfattere, retorikere og

filosofer. Er du enig?

– Vi har spilt inn tidligere at det kan være klokt av Kunnskapsdepar-

tementet å hente inn hjelp i arbeidet med å finne et språklig uttrykk som

inspirerer og motiverer, svarer Handal.

– Overordnet del skal ikke tilbake til Stortinget. Hva synes du om det?

– Det er et paradoks at ikke alle partiene på Stortinget ønsker å være

med på å ferdigstille Overordnet del av læreplanen, men at de samme

partiene bruker så mye energi og politisk kraft på å diskutere K’en i

KRLE-faget. Etter det jeg kjenner til, var Sosialistisk Venstreparti (SV)

innstilt på å behandle Overordnet del i Stortinget, men de var visst for-

holdsvis alene om det.

Handal vil ha et mer

deltakende elevsyn

–Det er bra at departementet har lagt opp til en

åpen og inviterende prosess. Høringskonferansene

har gitt allemedmeninger omverdigrunnlaget for

skolen enmulighet til å bidra, sier SteffenHandal,

leder i Utdanningsforbundet.

ARKIVFOTO

STIGWESTON