Utdanning nr. 13 - 2016

Hovedsaken KROPPSSPRÅK

Til daglig er de to barnehagelærerne Ida Syversen og Kristine Dahlstrøm gode venner, og de har ingen problemer med å vise hvordan man best oppnår kontakt med hverandre, i motsetning til situasjonen i bildet under.

– Kroppsspråk har betydning for læring Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet mener det er opplagt at dårlig eller avvi- sende kroppsspråk har betydning for elevers læring. – Rammeplanen for lærerutdanningen styrer ikke i detalj hvordan en lærer skal opptre, men det er opplagt at dårlig eller avvisende kroppsspråket har betydning for elevenes læring. Derfor er også både formidling, læringsmiljø og klasseledelse en viktig del av lærerutdanningen. Det er lærerutdanningene sommå sørge for at oppmerksomhet om kroppsspråk blir formidlet til studentene, slik at studentene skal bli bevisst på sitt eget kroppsspråk. Tilbakemeldinger fra praksislærere og veiledere om kroppsspråk er selvfølgelig også viktig. – Vi er opptatt av at lærere skal legge ny forskning til grunn og bruke det bevisst i utviklingen av seg selv som lærer. Derfor er det viktig at både lærerstudenter og lærere får tilgang til ny forskning som kan gjøre dem oppmerksom på funn som kan si noe om deres arbeidshverdag.

belastende å snakke for lyst. Stå godt, slipp pusten til og la det bli naturlig, forklarer Løvbakk. Brister i gråt Til Løvbakk blir det henvist en del som har mistet stemmen helt, også lærere. – Årlig har vi lærere innom som har blitt ram- met av fonasteni (stemmetretthet). De kan være så hardt rammet at de ikke klarer å snakke eller bare må hviske. De blir alltid undersøkt av øre-nese- hals-spesialist for å fastslå at det ikke er noe annet som gjør at de sliter med å snakke. De kan ha så vondt at de beskriver det som en skjærende smerte når de forsøker å snakke. For noen kan dette være en tilstand som bare opptrer i klasserommet. – Hvorfor det? – De bruker stemmen mye hver dag, og det er i seg selv belastende. Dersom de i tillegg spenner seg når de skal snakke, kan stemmen bli anstrengt og slitsom å bruke, blant annet på grunn av et for

lyst stemmeleie. Når vi da hjelper dem til å finne tilbake til stemmen sin, blir de forundret. – Hvordan reagerer de? – Noen blir så glade at de begynner å gråte. De skjønner jo ikke at det er mulig å finne igjen stemmen med enkle og effektive øvelser. De har jo trodd at de har slitt ut stemmen sin. Det kan bli så alvorlig at de ikke klarer å snakke på flere måneder, forklarer stemmefinneren. De som blir henvist til Statped, kan komme til behandling over flere dager og bo der på internat. Slutt å si ja Et kjennetegn ved mange av dem som blir henvist til Løvbakk, er at de er ja-mennesker. – Det er ofte de som skal rekke alt og er super- forberedte til timene sine. I tillegg tar de på seg masse på fritiden. Det er ikke noe galt i å være flink, men en kan da stå i fare for å bli sliten, og det kan gå ut over stemmen.

16 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016