Utdanning nr. 13 - 2016

Rett på sak

Til «Forebygging av mobbing og problemer med inkluderende skole» på Utdanningsnytt.no/ mobbing150616

Selvdisiplin og guts Realfag

Funksjons- hemmede særlig utsatt

Bjørn Olsen Pensjonert adjunkt FOTO PRIVAT

Innlegget «Forebygging av mobbing og problemer med inkluderende skole» er så bra, og takk til for- fatterne Gry Sætre og Eirik Dahl. «Skolen har pro- blemmed å forebygge mobbing, og har samtidig et problemmed å være en inkluderende skole. Er dette to sider av samme sak?», spør de. Innleggets budskap er nøyaktig det vi har for- søkt å fremføre både til utdanningsmyndigheter i flere år og også til dem som gjør en innsats mot mobbing, hatprat og ekskludering, somWerge- land-senteret, HL-senteret/DEMBRA og andre, som ikke har «oppdaget» at funksjonshemmede er en særlig utsatt målgruppe.

Det spesiellemedmatematikk og naturfagene er at de krever betydelig arbeidsinnsats før kunnskapen sitter hos studentene. I Aftenposten 30. juni i år har fem lektorer og amanuenser ved Universitetet i Agder (UiA) skrevet en tankevekkende kronikk. I «Mattelæreren må kunne mer enn matte» hevder de at det trenges matematikklærere med dypere forståelse for faget slik at de kan undervise på ulike trinn og ulike nivå. Det er ikke nok å være god i matematikk, de som skal bli lærere, må også være gode i å under- vise i matematikk på ulike trinn og med ulike metoder tilpasset elevenes nivå. Dette krever dypere forståelse for faget. I kronik- ken hevdes det at mange studenter mangler dypere forståelse av brøk, prosent og desi- maltall. Noen sliter med å formulere seg presist og entydig slik en lærer bør kunne. Med et bilde fra fotballen skriver forfatterne at det vil dukke opp matematikklærere av Zlatans kaliber, men de fleste må nøye seg med å spille i lavere divisjoner. Det utdannes dyktige matematikklærere, men også i framtida vil det være studenter som ikke klarer kravene selv etter iherdig innsats. For 50 år siden, hadde videregående skole færre linjer, blant dem reallinje og engelsk- linje. I min reallinjeklasse var vi 30 elever, fem av dem var unge damer, 16,7 prosent. På engelsklinja var andelen jenter i klassen mye høyere. I rettferdighetens navn skal det sies

at de fem realfagsjentene var meget dyktige i realfag. Med fare for å tråkke på likestillings tær, antyder jeg med dette at interessen for realfag var større hos gutter enn hos jenter, noe jeg også selv har erfart i min tid som realfagslærer. Når man i dag fortviler over studentenes høye strykprosent i realfag, er kanskje noe av forklaringa at en del studenter burde gjort andre fagvalg enn realfag som de ikke har nok interesse for til å fullføre. Det spesielle med matematikk og naturfa- gene er at de krever betydelig arbeidsinnsats før kunnskapen sitter hos studentene. Man må veksle mellom lesing, refleksjon og til dels betydelige mengder oppgaveløsning. Dette er tidkrevende og krever selvdisiplin og guts. Her snakker jeg om realister flest, ikke enerne som surfer gjennom stoffet på kort tid. Realfagenes særegenheter er ikke noe uoverkommelig hinder for studentene og du store verden så fine fag når visse koder er knekket, men koder må knekkes som i andre fag. Hvorvidt alle lærere bør ha karakteren 4 i matematikk, er jeg usikker på. Lærere i realfag bør ha 4 og kanskje bedre, men for andre fag bør det holde med lavere karakter. Imidler- tid er den dype forståelse/innsikt i faget man skal undervise i, av avgjørende betydning for hvordan man lykkes med å fenge sine elever og gi dem kunnskaper til nytte for dem. Dette gjelder for alle fag, ikke bare realfagene.

Berit Vegheim leder i Stopp Diskrimineringen

Litteratur

Brennaktuelt ommobbing

Boka «Svik. En historie ommobbing på arbeidsplas- sen» av Kjellrun UlvenWoxen bør alle somer interes- serte i skolen somarbeidsplass, løpe til biblioteket og låne. Boka er en subjektiv, ja svært subjektiv, for- telling omhvordan en lærer blir mobbet ut av jobben sin. Den er av interesse for alle somarbeider i skolen, men jeg legger allikevel mer vekt på de erfaringer somWoxen får i møtemed sin fagforening. Forfat- teren spør seg omhvilken hatt den tillitsvalgte har på seg? Representerer hun ledelsen, somer i samme fagforening somden ansatte somber omhjelp? Og hva er fagforeningens rolle? Representerer den kol- lektivet (sommobber) eller mobbeofferet? Flere av disse spørsmål er brennaktuelle i enhver konflikt på arbeidsplassen. Vi trenger alle å tenke gjennom disse problemstillingene.

Johan Saers

51 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016