Utdanning nr. 1

46 |

UTDANNING

nr. 1/9. januar 2015

Kronikk

Elevene i Nord-Trøndelag, og over hele landet,

må få større mulighet til å utnytte sine evner. I det

ligger idéutvikling, nyskapning og kreativitet. Får

elevene utvikle sine talenter og interesser, blir

motivasjonen større, dermed får vi flere som fullfø-

rer utdanningen sin. Om noen år står de klare til å

være med på å skape en god framtid for seg selv og

samfunnet. Utdanning bygget på individets talent

er en samfunnsøkonomisk vinning som ikke for-

svinner på noen minutter. Det snakkes mye om å

finne flere bein å stå på når oljen forsvinner. Vi må

skynde oss klokt i en ny retning og våge å utnytte

mulighetene som ligger i konkurransekraften, og i

ressursene vi allerede har tilgjengelig, nemlig ung-

dommenes talent!

Hva med statusen til estetiske fag?

Dessverre er det ikke alltid nok at eleven har et

talent. Vår erfaring er at ikke alle elever får støtte

fra sine foreldre eller foresatte når de velger este-

tiske fag. I «Debatten» (NRK) 20. november,

uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

nok en gang at en må satse på kompetansehe-

ving både for lærere og elever innen realfagene.

Det er viktig. Men det må gis tydeligere signaler

om at det finnes ei framtid også for dem som ikke

satser på realfagene. Disse elevene er slettes ikke

annenrangs mennesker. Denne holdningen og

kampanjen om å heve interessen og statusen for

realfag har påvirket holdninger og statusen til de

estetiske fagene i en negativ retning. Det var vel

ikke tanken? Vi har dessverre hørt det har blitt

sagt fra rådgivere på grunnskolenivå at målet er

å få elever med et brukbart karaktersnitt over på

studiespesialiserende. De med lave karakterer,

eller stryk i fag, kan gå design og handverk. Dette

er nok unntaket, men avspeiler likevel en hold-

ning som finnes, og det er skremmende. Det har

vært snakket og skrevet mye om alle som går på

yrkesfag og som ikke fullfører lærlingeløpet på

ordinær tid. Det har ikke vært gode tall. Vi spør:

Hva med de elevene som kommer ut med studie-

kompetanse, har alle de fullført en bachelor, tre år

etter avsluttet videregående skole?

Like mange praktikere

som teoretikere

I en forskningsrapport, finansiert av Utdannings-

direktoratet, med tittel «Frafall i videregående

skole» (2010), av Bernt Bratsberg m.fl., kommer

det fram at 55,95 prosent av jenter oppnår studie-

kompetanse, og 38,19 prosent av guttene. Mens det

er 17,81 prosent jenter som oppnår yrkeskompe-

tanse, og 27,25 prosent av guttene etter fem år

fra grunnskolen. (Det står i rapporten at noen vil

fullføre etter at det er gått fem år). Poenget med

disse tallene er å vise til ulikheten i fordelingen

av studiespesialiserende og yrkesfag.

Fylkesråden uttalte i sitt foredrag at det er 50

prosent teoretikere og 50 prosent praktikere i

befolkningen. Det betyr at det skulle vært like

mye satsing på yrkesfagene som på studiespesia-

liserende. Synne Christiansen fra Design without

Borders var oppgitt over norsk skole som måler

kompetanse ut fra PISA-undersøkelsen. Siden det,

ifølge Sørvik, er omtrent likt fordelt mellom prak-

tikere og teoretikere, burde en gi barna på grunn-

skolen en større mulighet til å fordype seg i det

de har talent for. Mange barn får ødelagt sine for-

sker- og designevner i barne- og ungdomsskolen,

for de gis ikke en reell mulighet til å utvikle talen-

tene. Det er for få lærere med riktig kompetanse

i grunnskolen til å ivareta ett av målene i visjo-

nene til fylkeskommunen. Alle barn og unge får

ikke muligheten til å utvikle sine talent, verken i

skolesammenheng eller som tilbud i kulturskolen.

Har du tatt deg tid til å se Youtube-klippet, ser

du poenget. Et samfunn fungerer ikke uten hand-

verkere. En handverker er avhengig av arbeidsteg-

ninger, formgiving og design. Vi snakker her om

bredden innen design, noe foreleserne på konfe-

ransen fikk fram på en flott måte. For oss som var

på konferansen, ga det en stolthet over å være i

en så kompleks og stor sammenheng som nettopp

estetiske fag kan være starten til. Og et sted starter

alle drømmer, nye ideer, store visjoner og konkrete

prosjekter.

Bredden av faget

På hvert eneste Powerpoint-bilde fylkesråden

brukte, var det et bilde som forsterket budskapet,

hadde humor eller formidlet en stemning gjennom

farger og form. Petter S. Olsen fra Kindergarden

viste animasjoner der bevegelse, lyder og musikk

var viktige elementer. Mange handverkere lytter

til musikk, «det inspirerer oss». «Da går arbei-

det så mye lettere». Vi er omsluttet og beriket av

handverkere, formgivere, utøvere og designere på

mange nivå samtidig. Mye er benyttet bevisst, noe

er brukt intuitivt fordi vi synes det er fint, bra, eller

«Fagene ivaretar det nye

som kommer og alt det vi

ikke kjenner ennå.»