Utdanning nr. 1

41 |

UTDANNING

nr. 1/9. januar 2015

Har dumykje på hjartet?

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt-

innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid

før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er:

Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er

sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd

på mellom 12.000 og 17.000 teikn.

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa:

debatt@utdanningsnytt.no

Matematikkfaget

Norske elevar har dårleg mate-

matikk-kunnskap, blir det hevda.

Dersom dette er sant, må det ha

ein grunn. Kan grunnen liggje i dei

læreplanane som skulen jobbar

etter? Kva seier så Kunnskapsløftet

om faget matematikk? Læreplana

listar opp ei mengde kompetanse-

mål. I tillegg er det snakk om fem

«grunnleggende ferdigheter» i

matematikkfaget: «Å kunne uttrykke

seg munnleg i matematikk, å kunne

uttrykke seg skriftleg i matematikk,

å kunne lese i matematikk, å kunne

rekne i matematikk, å kunne bruke

digitale verktøy i matematikk.» For

1. og 2. årstrinn er kompetansemåla

delt inn i følgjande kapittel: Tal, geo-

metri, måling og statistikk. Her føl-

gjer sitat frå Kunnskapsløftet under

kapittelet «Tal» for 1. og 2.-årstrinn:

«telje til 100, dele opp og byggje

mengder opp til 10, setje saman og

dele opp tiargrupper, bruke tallinja

til berekningar og til å vise talstor-

leikar, gjere overslag over mengder,

telje opp, samanlikne tal og uttrykkje

talstorleikar på varierte måtar, utvi-

kle og bruke varierte reknestrategiar

for addisjon og subtraksjon av tosi-

fra tal, doble og halvere, kjenne att,

samtale om og vidareføre struktur i

enkle talmønster.»

På same vis blir det ramsa opp

kompetansemål under dei andre

kapitla «geometri», «måling» og

«statistikk». Talet på mål er veldig

stort. Spørsmålet blir om ei slik liste

er meir eigna til å skape frustrasjon

enn pågangsmot og læringslyst? Vil

alle desse måla gi elevar eit godt

grunnlag og tilstrekkeleg motiva-

sjon til å tileigne seg og forstå

matematikk? Eventuell mangel på

matematikkferdigheit som dagens

grunnskuleelevar har, tyder på at

elevane ikkje klarer å gape over og

fordøye alle kompetansemåla. Ele-

vane maktar ikkje å lære seg skik-

keleg innhaldet i det eine kapittelet

i læreboka før det kjem eit nytt. Å

følgje læreboka er for mange læra-

rar den einaste måten å overleve på

i ein hektisk skulekvardag. Dermed

er det stor fare for at mange elevar

i røynda må starte på eit nytt emne

utan å ha fått med seg innhaldet i det

førre. For å kunne «kome gjennom

pensum», blir redninga å fare med

harelabb over mange tema, i staden

for å lære nokre få tema grundig.

Sjølve grunnmuren for å kunne til-

eigne seg matematikk seinare i livet

blir for spinkel. Middels og svake

elevar ramlar meir eller mindre

umerkeleg av lasset med dagens

læreplan. Kunnskapsløftet ser ut til å

vere skapt for dei skuleflinke. Hadde

det kanskje vore like lurt å bruke dei

to-tre første skuleåra på å drille dei

For mange kompetansemål i læreplanen

Dei mange ulike

kompetansemåla i læreplanen er mest eigna til å forvirre elevane,

meiner innsendaren.

ILL.FOTO

INGERSTENVOLL

Lærernes tidsbruk

Tidstyvene II har konkludert. Jan Erik Grindheim

avslutter prosjektet med å støtte oppfattelsen av

at Utdanningsforbundet og lærere ytrer behov for

mer tid til å undervise. Jeg håper Utdanningsfor-

bundet og fagbladet Utdanning kan bruke litt mer

tid på å følge opp dette utsagnet. Hvis sitatet er

rett, eller vårt fagblad har oppfattet det slik, bør

utsagnet utdypes. I kjølvannet av vårens arbeids-

tidskonflikt finner jeg det pussig, eller er det en

pussig forenkling? Mer tid til å undervise kan lyde

som a) flere undervisningstimer b) mer direkte

samvær med elevene, men i mine ører lyder det

ikke som c) mer tid til undervisningsrelatert for- og

etterarbeid d) mer tid til faglig samarbeid og vide-

reutvikling, eller e) mer tid til å følge opp pålagte

administrative rutiner og delta i administrative

møter. Mer tid til hver elev er noe annet enn mer tid

til å undervise. Jeg håper inderlig at kunnskapsmi-

nisteren og KS-lederen er klar over det.

Arne O. Walbye

Mer tid til ...

fire rekneartane? Drill av multipli-

kasjonstabellen og mykje jobbing

med dei fire rekneartane, samt med

tier-overgang og mykje hovudrek-

ning ville kanskje ha gitt elevane eit

godt grunnlag for å kunne lære seg

matematikk seinare i skuleløpet.

Den hærskaren av kompetansemål

som no finst, er mest eigna til å gjere

elevar forvirra ved stadig å hoppe

frå emne til emne i ein rasande fart.

Målstyringsfanatismen står truleg i

vegen for kunnskapsinnlæring.

Kristoffer Moen