35 |
UTDANNING
nr. 1/9. januar 2015
Debatt
Budsjettavtalen retter opp noen av de groveste
feilene på kunnskapsområdet i regjeringens
forslag. Stortingsgruppene til Frp, Høyre, KrF og
Venstre ble 21. november enige om statsbudsjet-
tet. De forkaster regjeringens forslag om å innføre
studieavgift for studenter utenfor EØS, noe som
vil ha utgjort et kutt på 160 millioner kroner i året.
De utenlandske studentene er en ressurs for norsk
forskning og høyere utdanning. Alle de fire parti-
ene skal ha skryt for at de avlyser forslaget om
innføring av studieavgifter.
Forskerforbundet mente at regjeringens opp-
rinnelige budsjettforslag ikke var så godt som tal-
lene ga inntrykk av ved første øyekast. De samlete
bevilgningene til forskning og utvikling økte med
vel 2,1 mrd. kr sammenlignet med 2014, men en
stor del av veksten skyldtes økning i kontingenten
til EUs forskningsprogram.
Det er helt riktig å delta i EU-programmene, og
kontingenten kan ikke endres, men det må følges
opp med bevilgninger som styrker institusjonenes
evne til å delta. Budsjettavtalen gir et godt bidrag,
blant annet gjennom en styrking i bevilgningene
til universiteter og høyskoler. Nå håper vi at
regjeringen følger opp med ytterligere innsats
slik at alle institusjoner står sterkere i kampen om
EU-midlene.
Det generelle kuttet i offentlig sektor som
følge av effektiviseringskrav økes fra 0,5 til 0,6
prosent. Det utgjør en økning fra om lag 150
millioner til 180 millioner for universiteter og
høyskoler.
Institusjonene har effektivisert i mange år
og har gode resultater å vise til. Det blir feil å
betrakte undervisning og forskning som byråkrati.
Kvalitet koster, og dette kuttet spiser opp store
deler av de økte bevilgningene.
Nærmere om budsjettavtalen:
• 37,5 mill til 100 nye stipendiatstillinger, hvor av
50 øremerkes de nye universitetene
• Basisbevilgningene til universiteter og høyskoler
økes med 54 millioner, hvor 50 går inn den resul-
tatbaserte omfordelingsordningen som premier
forskningspublikasjoner.
• 6 mill i ekstra tilskudd til arkivutdanningene ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag.
• Forslaget om innføring av studieavgift for stu-
denter fra land utenfor EØS strykes. Det utgjør en
bevilgning på 80,5 mill (halvårsvirkning).
• Fortsatt norsk deltakelse i Copernicus i 2015
sikres gjennom en bevilgning på 167 mill.
• Det bevilges 28,5 mill til 500 nye studentboliger.
• Forskningsinstitutter under Kunnskapsdeparte-
mentet får en styrking på 10 mill.
• De teknisk-industrielle forskningsinstitutter
under Nærings- og Fiskeridepartementet får et
kutt på 10 mill.
• Det kuttes 10 mill i oppgradering av bygg i uni-
versitets- og høyskolesektoren.
• Det generelle kutt i offentlig sektor som følge av
effektiviseringskrav økes fra 0,5 til 0,6 prosent.
Det utgjør en økning fra om lag 150 millioner til
180 millioner for universiteter og høyskoler.
Petter Aaslestad
|
leder av Forskerforbundet
De groveste feilene er rettet opp
Budsjettforliket i Stortinget
Kunnskapsdepartementet fylte 200 år 28.
november. I Utdanning nr. 21 går det fram at det
i anledning dagen ble holdt selskap for 300, deri-
blant 12 tidligere eller nåværende statsråder.
Jeg håper at det blant de 300 også var invitert
representanter for lærerne, som har klart å over-
leve de 13 statsråders mer eller mindre uforut-
sigbare og skiftende tanker om norsk skole. Det
kan se ut som det er en viss avstand mellom det å
være elev i skolen og det å være statsråd.
Ragnar Kristmoen
Om å feire seg selv
Kunnskapsdepartementet jubilerer
Fire tidligere og
nåværende statsråder for utdannings-
sektoren under jubileet: Gudmund Hernes, Trond Giske,
Kristin Halvorsen og Torbjørn Røe Isaksen.
FOTO
JØRGENJELSTAD
Delta i debatten på utdanningsnytt.no