Utdanning nr. 1 - 2015

38 / 60

38 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015
Fagskoler
I Utdanning nr.18/31. oktober 2014 foreslår Arne
O. Walbye å bruke fagskolene til å kvalifisere
«lettlærere».
Det høres kanskje besnærende ut å prøve å løse
problemet med lærermangel i skolen med et slikt
tiltak, men særlig gjennomtenkt er det ikke.
Hva er nemlig fagskolene, og hva er formålet
med dem? Jo, somWalbye skriver, fagskolene gir
utdanning som har et omfang tilsvarende et halvt
til maksimum to hele studieår, og de skal gi stu-
dentene kompetanse som kan tas i bruk i arbeids-
livet uten ytterligere opplæringstiltak.
De offentlige fagskolene tilbyr studentene
mange forskjellige utdanninger, for eksempel innen
teknologi, økonomi og ledelse, helse og landbruks-
fag. De private fagskolene tilbyr utdanninger innen
merkantile fag, service-, medie- og IKT-fag.
Fagskolene utdanner studenter som er kvalifi-
serte for å gjøre en jobb innen de fagområder de er
utdannet for. Og det er stort behov for dem. Marke-
det trenger alle som blir utdannet fra fagskolene.
Det kan ikke være i noens interesse å utdanne
mennesker til en jobb de ikke er kvalifisert for,
noeWalbyes forslag medfører. Fagskoleutdan-
nete vil nemlig, ifølgeWalbye, være ukvalifiserte
og de kan brukes som sykevikarer, drive lesekurs,
ta deler av helsesøsters ansvarsområde (hvordan
løser dette lærermangelen?) osv.
Walbyes forslag viser ikke respekt for den
utdanningen fagskolene gir. Hvem ønsker å jobbe i
skolen som «lettlærer», eller noe annet, som viser
at du ikke er kvalifisert til å gjøre det arbeidet
som tilligger en lærer?
At det er mangel på lærere, er riktig, men å
bruke dem som er utdannet ved fagskolene i stort
monn til å løse dette problemet, er ikke veien å gå.
Thor Åge Bergan
Fagskolen Innlandet
Debatt
«Lettlærer» er lite gjennomtenkt
Regjeringens «løft» av grunnskolen og videregå-
ende skole inneholder ett eneste punkt: videreut-
danning av lærere. Det høres lite visjonært ut med
ett punkt, men videreutdanning av lærere er helt
essensielt i norsk grunnskole.
For å opprettholde kvalitet på undervisningen
og nasjonale læreplaner er det imidlertid viktig at
lærere får mulighet til å etterutdanne seg. Dette
for at lærere skal være faglig oppdatert når det
gjelder stadig økende krav og endringer avhengig
av hvilken regjering som råder. Det er meget posi-
tivt at regjeringen har avlyst videre skolepolitiske
visjoner, da de tidligere har innført både nasjonale
prøver og krav om åttetimers arbeidsdag på
skolen.
I Utdanning 18/2014, debattinnlegget «Regje-
ringens skolesatsing avlyst» på side 42, skriver
utdanningspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet
Trond Giske: «Arbeiderpartiet ønsker en helt
annen satsing på skole.»
Vi som har stemt rødt i alle år, har ikke sett så
mye til at Arbeiderpartiets ønsker har resultert i
en konkret gavepakning. Ønskelista er tydeligvis
semesterbasert og forbeholdt julen! Vi ønsker
mye vi også, på vegne av elevene. Jeg er imidlertid
enig i at regjeringens skolesatsing er avlyst. Når
det gjelder kompetanse for kvalitet, har jeg selv
jobbet mange år i skolen som lærer og er med i et
etterutdanningskurs i regi av regjeringen. Jeg har
Arbeiderpartiets skolepolitikk
Svar til «Regjeringens skolesatsing
avlyst» i Utdanning 18/2014
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot langt
fleire meiningsytringar enn det er plass
til i bladet. Men dei fleste vert publi-
serte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.
no. Her følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar:
Den paradoksale læreplanen
Det er ikkje kompetansen til lærarane det
er noko gale med. Men det er noko gale
med ein læreplan som skapar ein håplaus
arbeidssituasjon både for elevar og læra-
rar, skriver Karl Johan Skårbrevik [27.11.]
Hva vet regjeringen om lærerutdanning i
Norge?
Det kan tenkes at det største kompetan-
seløftet bør omfatte politikerne våre.
Foreløpig uteblir det, og de lar seg lokke
inn i debatter og samtaler om faglige pro-
blemer som de kunne overlatt til dem som
kan dette, skriver Dag Sørmo. [27.11.]
Skulelandskapet i Noreg anno 1814
Verda har gått framover, konkluderer Kris-
toffer Melheim i eit historisk tilbakeblikk
over utviklinga i norsk skule dei siste 200
åra. [24.11.]
For min del er julegavene avlyst i år, så sant ikke regjerin-
gen holder det de lover – videreutdanning av lærere med
kompensasjon, skriver innsenderen. ILL.FOTOSIGRUNGILJEHINDAL
fortsatt ikke sett noe til stipendiet jeg ble lovet
for tapt arbeidsfortjeneste, og jeg blir trukket i
lønn for å ta etterutdanning. For min del er jule-
gavene avlyst i år, så sant ikke regjeringen holder
det de lover – videreutdanning av lærere med
kompensasjon.
Marianne Eriksen | adjunkt m/opprykk