40 / 60
40 |
UTDANNING
nr. 1/9. januar 2015
Debatt
Deltakerne på Bergenskonferansen ser med uro
en økende ulikhet i måten kommunene driver sko-
ler og barnehager på, og vi frykter en svekking av
den nasjonale utdanningspolitikken.
Vi ser et økende gap mellom ambisjonene
uttrykt av sentrale styringsmakter og lokale
forutsetninger for å kunne nå disse ambisjonene.
Forskjellene i ressursinnsats mellom ulike kom-
muner er enorme som følge av ulike lokale prio-
riteringer og forutsetninger. Dette understreker
behovet for sentrale normer for ressursinnsats
og øremerking av midler.
Vår uro er også knyttet til en økende vektleg-
ging av lokale prosesser rundt fastsettelse av
lønns- og arbeidsvilkår. Disse prosessene kan
knytte lønnsfastsettelsen tettere til yrkesutø-
velsen, dette vil føre til en innsnevring av synet
på kunnskap og læring, og bane veien for en enda
sterkere resultatstyring i skoler og barnehager.
Vi ser allerede i dag store ulikheter i styringen
av utdanningssektoren. Noen kommuner bygger
opp store systemer med detaljstyring av peda-
gogenes arbeid, mens andre kommuner mangler
både barnehage- og skolefaglig kompetanse.
Utdanningsforbundet må tydeliggjøre sin poli-
tikk på dette området, der hensynet til en nasjo-
nal utdanningspolitikk må stå sentralt. Gjennom
fortsatt fokus på kvalitet, profesjonsutvikling,
minstenormer og felles standarder i lov og avta-
leverk må Utdanningsforbundet bli en premissle-
verandør på dette området.
Felles uttalelse fra deltakerne på Bergenskon-
feransen 17.-19. oktober.
Bjarne Mohn Olsvold
Leder i Utdanningsforbundet Bergen
Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal
utdanningspolitikk
Politikk
Politikk
Uttalelse
Ettersom KS og Utdanningsforbundet blir enige om
lønna til en lærer, bør de også bli enige om hva de
ønsker å få igjen for lønna. Vi innser alle at det må
gjøres noe med faglig kvalitet, sosial læring, frafall
i skolen, mobbing, manglende norskkunnskap, man-
glende frokostspising, fysisk forfall, integrering
med mer.
Helsevesenet innser at det ikke er mulig å priori-
tere alt som kan gjøres. Politiet kan ikke etterfor-
ske alle kriminelle handlinger. Kanskje vi i skolen
også burde få et prioriteringsutvalg sommålfast-
setter hvor mye tid det skal avsettes til hver og en
av disse oppgavene per skole og hvem som skal
gjøre det. Vi må erkjenne at vi må prioritere mellom
hva sommå gjøres og hva som kan gjøres innenfor
den tida som stilles til disposisjon av arbeidsgiver.
Kan skoleverket lære av helsevesenet og politiet
og deres måte å prioritere på? Jeg tror det. Det må
være kunnskapsministeren som stilles til ansvar
når skolen skal bedres, ikke læreren og rektor som
bare fikk budsjett til minimumsdekning.
Derfor synes jeg at Utdanningsforbundet skal
starte dette kjempestore og viktige arbeidet med
å definere nye tidsstørrelser for arbeidsoppgaver,
nå når en skal møte KS til nye forhandlinger om
arbeidstid med mer etter at vår dyrt betalte streik
er slutt. For det er vel meningen at noe drastisk
skal skje med lærenes arbeidssituasjon i skolen?
Med vennlig hilsen
Olav Bergmål
Rektor i 19 år, lærer i 12 år
Prioriteringsutvalg for grunnskolen!
Kunnskapsministeren
må
stilles
til ansvar når skolen
skal bedres, ikke læreren og rektor som bare fikk bud-
sjett til minimumsdekning, skriver innsenderen.
FOTO
ERIKM.SUNDT
En lærer som bevisst mobber enkeltelever, bør
overføres til andre oppgaver hvis andre tiltak
ikke har noen virkning. Kommentarer som elever
opplever som krenkende, skal tas alvorlig. Det er
en skoleleders ansvar å sørge for at slike tilfeller
blir meldt fra om og grepet tak i på skolenivå. Men
tall i en slik undersøkelse kan avspeile generell
vantrivsel i en skolehverdag hvor mangel på rask
respons fra lærer kan oppleves som krenkende.
Det er viktig at begrepet »mobbing» får et helt
klart innhold også for elevene. Men det er like
viktig at lederne ikke bidrar til å skjule problemer,
men elever må i noen tilfeller godta at de ikke all-
tid får medhold i en klage.
Kirsten Berit Hagen Sannes
Mobbing oppsigelsesgrunn?