Utdanning nr. 1

34 |

UTDANNING

nr. 1/9. januar 2015

Innspill

Det sentrale pensjoniststyret i

Utdanningsforbundet har i mange

år hatt problemer med å få gjen-

nomslag i sentralstyret for ønsket

omstørremedinnflytelse i saker

somangår pensjonistene spesielt.

Forut for landsmøtet 2012

hadde det sentrale

pensjoniststyret utarbeidet 11 forslag til vedtekts-

endringer. Forslagene handlet i stor grad om bedre

representasjon i ulike fora og derigjennom økt

innflytelse, i tillegg til «stemmerett i saker som

angår egen medlemsgruppe». Landsmøtet sluttet

seg til noen få av forslagene. Landsmøtet vedtok i

tillegg i sak 3.2 pkt. 3.2.5.3:

«Sentralstyret tar initiativ til overfor pensjonis-

tene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for

politisk innflytelse. Representanter for fylkes- og

lokallag involveres.»

Det daværende sentrale pensjoniststyret ble

grundig skuffet over resultatet, og de fleste stilte

sine plasser til disposisjon.

I 2013 vedtok sentralstyret

at det skulle nedset-

tes en arbeidsgruppe. Arbeidsutvalget oppnevnte

en arbeidsgruppe bestående av representanter fra

ulike nivå i organisasjonen. Lederen for det nye

pensjoniststyret ble ett av medlemmene. Arbeids-

gruppa fikk følgende mandat:

– Hvordan forstår arbeidsgruppa landsmøtets

vedtak om «å vurdere vilkårene for politisk inn-

flytelse»?

– Hvilke saker og arenaer er aktuelle med tanke

på politisk innflytelse?

Videre bes arbeidsgruppa vurdere organiserin-

gen av pensjonistarbeidet i utdanningsforbundet

samt økonomifordelingen.

Arbeidsutvalget ber arbeidsgruppa legge fram

rapport fra arbeidet med anbefalinger innen mars

2014.

Ut fra mandatet har arbeidsgruppa konsentrert

seg om disse punktene:

– Pensjonistene som egen medlemsgruppe.

– Organisering av pensjonistarbeidet på ulike nivå,

organisasjonsutvikling.

– Spørsmål om representasjon og stemmerett.

– Økonomi.

– Forholdet til Unio og Landslaget for offentlige

pensjonister (LOP).

Utdanningsforbundet er imidlertid

ikke en pen-

sjonistorganisasjon. Den er en organisasjon for

yrkesaktive. I vedtektene står det:

Pkt 2 Formål:

2.1: Utdanningsforbundet er en partipolitisk

uavhengig fagforening innenfor alle utdannings-

nivåer.

2.2: Utdanningsforbundet skal ivareta med-

lemmenes interesser når det gjelder lønns- og

arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige

og utdanningspolitiske spørsmål.

Dette betyr at Utdanningsforbundet ikke har

som oppgave å arbeide for pensjonistenes rettig-

heter. Pensjonistene har ikke tilknytning til noe

utdanningsnivå. Organisasjonen har heller ikke

innflytelse på pensjonistenes inntektsforhold slik

den har for de yrkesaktive. Pensjonistene har gle-

den av fortsatt å være medlemmer i sin organisa-

sjon og derved få del i medlemsfordelene. Det er

det hele.

Det sentrale pensjoniststyret har i mange år for-

gjeves kjempet for at pensjonistene skulle få større

plass i medlemsbladet Utdanning. Pensjoniststyret

fremmet sak for landsmøtet 2012 for 11 punkter

i vedtektene for å styrke pensjonistenes stilling i

organisasjonen. Men bakteppet er at Utdannings-

forbundet ikke er en pensjonistorganisasjon. Der-

ved også liten plass i Utdanning.

Utdanningsforbundet

og Norsk Sykepleierfor-

bund er eksempler på organisasjoner som har

pensjonistmedlemmer, men der disse ikke har

samme status i organisasjonen som yrkesaktive.

«Løsningen kan være

at lærerpensjonistene

organiserer seg som

en egen selvstendig

pensjonistorganisasjon.»

Pensjonistenes plass

i Utdanningsforbundet

Per Lygre

pensjonist

ARKIVFOTO

WILLIAMGUNNESDAL

Politiet og Postvesenet er eksempler på organisa-

sjoner der pensjonistene er organisert i selvsten-

dige pensjonistorganisasjoner. Disse selvstendige

pensjonistorganisasjonene mottar statsstøtte i

millionklassen. Det går lærerpensjonistene glipp

av. Disse organisasjonene utøver sin politikk på

selvstendig grunnlag etter egne lover og vedtekter.

De er selvstendige organisasjoner og kan fritt sam-

arbeide med andre organisasjoner etter eget ønske.

Arbeidsgruppa sentralstyret nedsatte

i 2013,

har vurdert spørsmålet om lærerpensjonistene

bør organiseres i en selvstendig organisasjon.

Gruppa konkluderer med at den ikke vil tilrå dette.

Det ville også være rart om gruppa skulle forslå

for sentralstyret at mer enn 26.000 medlemmer

skulle gå ut av egen organisasjon for å bli medlem-

mer i en selvstendig organisasjon for lærerpen-

sjonister. Hvis noe slikt skulle skje, må det være

pensjonistene selv som tar initiativ til å opprette

en slik organisasjon.

Lærerpensjonistene er i et dilemma.

De fleste er

medlemmer i en organisasjon, Utdanningsforbun-

det, som ikke har som formål å arbeide for deres

interesser. De kan ikke samarbeide med andre

pensjonistorganisasjoner som arbeider for pen-

sjonistenes interesser. De kan ikke få sine saker

belyst gjennom medlemsbladet fordi medlems-

bladet naturlig nok bare tar opp saker somUtdan-

ningsforbundet skal arbeide for i henhold til lover

og vedtekter. Pensjonistene er som en klamp om

foten i Utdanningsforbundet, men «kjøttvekta»

er bra å ha med seg.

Løsningen kan være

at lærerpensjonistene orga-

niserer seg som en egen selvstendig pensjonist-

organisasjon. Et initiativ til dette må imidlertid

komme fra pensjonistene selv. Det sentrale pen-

sjoniststyret eller sentralstyret i Utdanningsfor-

bundet kan ikke ta initiativ til noe i den retning.

Det ville være utenkelig. Spørsmålet er imidler-

tid om et slikt initiativ kan komme på tale i et

samarbeid med Utdanningsforbundet. Politiets

Pensjonistforbund og Politiets Fellesorganisasjon

samarbeider godt. Det kan tenkes at det samme

kan skje for lærerpensjonistene. Slik saken står i

dag, kan det ikke fortsette i all framtid. Pensjonis-

tene blir flere med årene. Pensjonistenes kår blir

angrepet fra offentlige myndigheter fordi de koster

penger. Noe må gjøres, og det haster.