het,
67 |
UTDANNING
nr. 11/5. juni 2015
et
Etisk tenketank
HVAMENER DU?
Sett med skolelederøyne
TEKST
Tore Fjørtoft,
Sentralstyremedlem og leder av Sentralt leder-råd
Ledernes plass og rolle er et aktuelt tema i den
utdanningspolitiske debatten. Stadig oftere snak-
ker politikere om hvor viktig ledelse er for å oppnå
forventede resultater i skolen, og hvilken oppgave
lederne har sommotivatorer og kulturskapere i
arbeidet for å utvikle et læringsmiljø som sikrer
best mulige læringsvilkår for barn og unge.
Ledelse er en kompleks oppgave, der hovedutfor-
dringen er å bidra til at lærerne får mulighet til å gjøre en best mulig jobb.
Kunnskap om ledelse, kombinert med erfaring, forskning og annen empiri
er et nødvendig utgangspunkt, men må også balanseres opp mot lede-
rens personlige egenskaper og evne til å skape gode relasjoner til sine
medmennesker.
Min erfaring er at det, i ettertid, ikke er enkelt å vite om de beste løs-
ningene på situasjoner som oppstod i hverdagen, var de beste, sett i et
etisk perspektiv. Kunne jeg håndtert de sakene som dukket opp, annerle-
des? Opplevde elever og kolleger at mine beslutninger var rettferdige og
relevante?
Jeg er overbevist om at dette er noen av spørsmålene mange ledere
har stilt seg i sitt møte med kolleger, elever og foresatte, i en hektisk
hverdag.
I arbeidet med å bevisstgjøre oss som profesjonsutøvere er det derfor
viktig å legge til rette for etisk refleksjon på skolen, gjerne på allerede
etablerte samhandlingsarenaer.
I det følgende vil jeg presentere noen situasjoner eller forhold som kan
være utgangspunkt for etisk debatt på din skole. Det er viktig å si at slike
saker sjelden utløser et fasitsvar. Hva som er de beste løsningene vil vari-
ere fra skole til skole. Lærerprofesjonens etiske plattform kan med for-
del brukes for å belyse hvilket ansvar vi alle har til å utvikle en god etisk
standard. Lykke til!
O
En ansatt kommer til deg og forteller at en av kollegaene latterliggjør
andre religioner i RLE - timen. Hva gjør du med saken?
O
Du ønsker å vite mer om hva som foregår i undervisningen på din skole.
Du mener dette er viktig, og vil derfor selv være tilstede i klasserommene
i noen timer i uka. Du presenterer ideen for kollegiet, men lærerne, via
klubben, gir uttrykk for at de ikke synes noe om dette. Hva gjør du?
O
En rektor får et oppdrag fra kommuneadministrasjonen om å iverksette
et prosjekt som omfatter to uketimer av lærernes planleggingstid i en
tidsperiode på ett skoleår. Skolen har allerede, gjennom tidligere vedtak,
iverksatt et lokalt skoleutviklingsprogram som binder opp tilsvarende
tidsressurs, og som derfor kommer i konflikt med administrasjonens
ønsker. Hva gjør du, sett i et lojalitetsperspektiv?
Stafettpinnen går videre til sentralstyremedlem Hege Valås
het i Oslo bystyre framover.
– Dette er vår hovedsatsing på
skole i programmet for neste bysty-
reperiode. Alle kan være trygge på at
dette er en viktig prioritering for KrF,
avslutter han.
Rakettfysikk i skolen
17.–18. september er det kurs i Lærer-
nes hus, der temaet er rakettfysikk i
skolen. Kurset er et samarbeid mellom
Utdanningsforbundet og NAROM med
støtte fra Nordic ESERO. Formålet med
seminaret er å gi realfagslærere et
bedre grunnlag for å aktualisere under-
visningen gjennom faglig oppdatering og
innblikk i romrelaterte emner. Målgrup-
pen for kurset er realfagslærere i vide-
regående skole, men deler av opplegget
kan også brukes av lærere i ungdoms-
skolen. Kurset er gratis. Begrenset antall
plasser.
Les mer på
www.udf.no/kursLangt mellom liv og lære:
I Oslo stem-
mer KrF mot noe man egentlig er for:
Høyere lærertetthet.
ILLUSTRASJONSFOTO
OLEWALTERJACOBSEN.
FOTO
NASA/KIMSHIFLETT
FOTO
UTDANNINGSFORBUNDET/
TOMEGILJENSEN
Etikk-stafett