Utdanning nr. 2

22 |

UTDANNING

nr. 2/27. januar 2017

Utdanning

gir ti ganger tilbake

for fattige land

Aktuelt

Fattige land som investerer i utdanning, vil få økte inntekter. Men hvordan skal

utdanningen finansieres? Tidligere statsminister i Storbritannia, Gordon Brown,

mener både skatte- og skolereformer og økt privat finansieringmå til.

TEKST

LisbetJære

– Det er en skandale

at 400 millioner barn går ut

av skolen uten grunnleggende kunnskaper. Om

denne tendensen fortsetter, vil 70 prosent av barn

i lavinntektsland ikke tilegne seg kompetanse på

grunnskolenivå i 2030, sier den tidligere britiske

statsministeren, nå FNs spesialutsending for global

utdanning, Gordon Brown.

Han presenterte den nye rapporten «Lærings-

generasjonen - Investering i utdanning for en ver-

den i endring» på et seminar på Lærernes hus i

Oslo 25. november. Rapporten inneholder forslag

til hvordan alle barn skal sikres utdanning.

– Selv om skoler skal være sikre steder, ifølge

Menneskerettighetskonvensjonen, bruker partene

i kriger og konflikter skolene strategisk. Angrep-

ene på lærere og elever øker, fortsatte Brown, som

tegnet et negativt bilde av den globale utdannings-

situasjonen.

Utdanning lønner seg for fattige land

Om lag en tredel av reduksjonen i dødelighet blant

voksne etter 1970 kan tilskrives at flere jenter og

unge kvinner har fått utdanning. Hver eneste

dollar som investeres i et ekstra skoleår, spesielt

for jenter, gir 10 dollar i økte inntekter og hel-

sefordeler i lavinntektsland, ifølge rapporten fra

den FN-oppnevnte utdanningskommisjonen The

International Commission on Financing Global

Education Opportunity.

Utdanningskommisjonen mener det er mulig

å gi alle barn og unge et godt skoletilbud innen

én generasjon og lanserer begrepet «læringsge-

nerasjon». De foreslår at utviklingsland og det

internasjonale samfunnet skal inngå en finan-

sieringsavtale gjennom endringer på fire områder:

ytelse, innovasjon, inkludering og finansiering.

Foreslår nytt finansieringssystem

Kommisjonen mener de fattige landene må for-

plikte seg til reformer og økt skattlegging og

motvirke korrupsjon og sløsing. Når landene har

forpliktet seg til å investere og reformere utdan-

ningssystemet, foreslår kommisjonen at det

internasjonale samfunn kan hjelpe til med finansi-

eringen, blant annet gjennomfinansieringsbanker.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sa

i sitt innlegg under seminaret at problemet med en

slik finansieringsbank er at den vil involvere aktø-

rer med ulike interesser, og at statene kan miste

kontrollen over utdanningssystemet.

– Hva mener du det er grunn til å være kritisk til i rap-

porten?

– Den blir for uklar om bruken av kommersi-

elle aktører. Det er grunn til å frykte at offentlige

midler kanaliseres gjennom store kommersielle

leverandører av utdanningstjenester. Da vil mid-

lene komme private investorer til gode og ikke

barna, slik jeg mener de har krav på, sier Handal

til Utdanning.

Vilje, lederskap og kvalifiserte lærere

Lederen i Utdanningsforbundet mener rapporten

også kommer med mange viktige og gode poenger,

som at bare gjennom å gi alle barn en god utdan-

ning kan en sikre nødvendig kompetanse, forhin-

dre større ulikhet og skape en framtid med større

velferd for alle.

– Ifølge rapporten er det mulig å få det til. Det

handler om vilje og lederskap. Jeg er også fornøyd

med at det i rapporten slås fast at det er gjennom

godt samarbeid med verdens lærerorganisasjo-

ner kvalitet i utdanningen best kan sikres, og at

det er avgjørende å sikre kvalifiserte lærere, sier

Handal.

Norge gir mer - andre land mindre

– Neste år vil vi nå målet om å doble bistand til

utdanning innen en fireårsperiode. Vi er stolt av

«Det er grunn

til å frykte at

offentlige

midler

kanaliseres

gjennom store

kommersielle

leverandører

av utdannings-

tjenester.»

Steffen Handal, leder

i Utdanningsforbundet

Gordon Brown

tegnet et negativt

bilde av den globale

utdanningssituasjonen.

FOTO

MARIANNERUUD