Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  5 / 60 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 5 / 60 Next Page
Page Background

5 |

UTDANNING

nr. 20/28. november 2014

– Elevtallet i Osloskolen

vokser. Likevel kuttes det i sko-

lebudsjettet. Driftsbudsjettet i Oslo er nå på et historisk

lavmål, sa Terje Vilno, leder i Utdanningsforbundet Oslo,

i sin appell.

- Når barn og unge ikke får den hjelpen de trenger, går vi

lærere hjemmed en klump i magen. Med budsjettkuttet har

skolene nå mindre til de som trenger det mest. Vi har fått et

samfunnsoppdrag. Det tar vi på alvor, sa han.

- Osloskolen har stadig mindre penger. Fra 2010 er det

kuttet 600 millioner kroner i skolebudsjettet. Nå er vi på et

historisk lavmål og langt under kritisk grense, advarte Vilno.

Nei til standardisert undervisning

Det som også har opprørt lærerne, er et forslag om det

lærerne mener er å standardisere undervisningen.

– Vi som underviser, vet at det ikke er samme behov i

alle klasserom. Forskjellige elever trenger ulik tilnærming.

Forslaget om å standardisere undervisningen fratar lærerne

deres profesjonelle ansvar, sa Vilno.

Til slutt tok han skarp avstand fra Oslo kommunes salg

av kommunale barnehager til private aktører.

– Oslo kommune dumper pensjonsrettighetene til de

ansatte i barnehagene, sa han.

Støtte fra Elevorganisasjonen

Nicholas Solem (16), elev på Oslo Katedralskole og leder

av Elevorganisasjonen i Oslo, ga sin fulle støtte til demon-

strasjonsstreiken.

– Selv med overfylte klasser vil dere politikere kutte i

budsjettet. Jeg har tatt meg tid til å lese budsjettet, og dette

er det dårligste budsjettet jeg har sett, sa han.

Elevlederen vil heller ikke ha standardisert undervisning:

– Lærere og elever vet best hva slags undervisning som

trengs. Lytt til oss, oppfordret Solem.

Politisk streik i Oslo

Demonstrerte

mot budsjettkutt

Barn fra private barnehager gjør det best på skolen

– Forskjeller i skoleresultater skyldes nok i stor grad forskjellene i hvilke

familier som velger private barnehager. Vi kan nok ikke slå fast at de private

barnehagene dermed er bedre, sier SSB-forsker Kjetil Telle, som står bak

studien, til Aftenposten, melder NTB.

Gratis barnehage gir bedre skoleresultater for innvandrere

Innvandrerbarn som får tilbud om gratis kjernetid i barnehagen, gjør det

bedre i lesing og regning på barneskolen. Dette viser en rapport Statistisk

sentralbyrå (SSB) og Fafo har utført på oppdrag fra Barne-, likestillings- og

inkluderingsdepartementet, ifølge NTB.

– Nei til kutt, var det taktfaste ropet fra tusenvis av lærere i Borg-

gården ved Oslo rådhus 19. november. Forslaget om å kutte 40 millioner

i skolebudsjettet opprører lærere og barnehagelærere.

TEKST OG FOTO

MarianneRuud |

mr@utdanningsnytt.no

Utdanningsforbundet Oslo

mobiliserte

til politisk streik og demonstrasjon mot byrådets budsjettforslag.

Byråden:

– Vi har

strukket

oss langt

Byråd for kunnskap og utdan-

ning, Anniken Hauglie (H), var

alene om å motta demonstran-

tene.

– Jeg vil takke

dere for at dere

har tatt så godt imot meg ute

på skolene og i barnehagene, sa

Anniken Hauglie da hun fikk

ordet.

– Arbeidet dere gjør, det utgjør

en forskjell, det skaper sosial

mobilitet, sa hun videre.

– Hva synes du om å møte så mange

demonstrerende lærere?

– Dette er litt som forventet. Jeg

forstår at lærerne ønsker seg enda

mer ressurser, men jeg mener vi

har strukket oss langt, sier Haug-

lie til Utdanning.

Opprinnelig var forslaget å

kutte 150 millioner.

– Husk at hver fjerde krone går

til skole og barnehage. Bare på

barnehagefeltet satser vi nå 225

millioner kroner på utviklings-

arbeid, blant annet lederutdan-

ning.

– Mange protesterer mot standar-

disert undervisning. Forstår du pro-

testene?

– Vi har ikke foreslått standar-

disert undervisning. Det vi fore-

slår, er at skoler og barnehager

skal spre gode erfaringer og lære

av hverandre. Dette fungerer godt,

og det gjøres allerede. Vi har ikke

planer om å innføre standarder

som skal følges slavisk. Men noen

standarder kan være nyttige. For

eksempel har vi innført en stan-

dard for god klasseledelse. Den er

snart i bruk overalt, uten at vi har

stilt krav om det. Målet vårt er å

spre god praksis, hevder Hauglie.