16 |
UTDANNING
nr. 21/12. desember 2014
– De politiske miljøene er veldig aktive.
Utgangspunktet er at det dreier seg om tre like-
verdige kommuner. Skolestrukturen er fryst i hvert
fall for en tid, sier Breitve.
«SAS»-kommunene har også sagt at de legger
til grunn at ansettelsesforhold i hver enkelt kom-
mune videreføres. Dermed kommer det verken
debatt om skolenedleggelser eller tap av arbeids-
plasser nå.
Selv om det er stille på sjøen for øyeblikket,
vet de tillitsvalgte at de manøvrerer i en Vestfold-
skjærgård med tre ulike kommunekulturer og
lokale forskjeller når det kommer til særavtaler
og lønnsvilkår.
Det er da rollen som vaktbikkje trer inn igjen.
Det er de tre enige om.
Rektor Reidun Johannessen styrer Bokemoa
skole i Stokke, som er en 1. til 7. trinns skole med
rundt 340 elever. Hun har ikke noe imot at de til-
litsvalgte tar rollen som vakthunder.
– I Stokke har det alltid vært et tett samarbeid
med tillitsvalgte. Det er viktig at det fortsetter, også
i en eventuell ny kommune, sier hun.
Fra kontoret inne på Bokemoa har hun ikke mer
enn fem-ti minutter å gå til rådhuset i Stokke.
- Det blir nok mer bilkjøring på meg, ja, sier hun
om utsiktene til at hun eventuelt må til Sandefjord
for å møte egen ledelse.
– Dyrke det små i det store
Men selv om de skulle miste noe av dagens nærhet
– som ikke bare går på avstand i meter, men også
på nærhet i små forhold – ser Bokemoa-rektoren
flere fordeler ved en eventuell sammenslåing.
- Vi vil få et større fagmiljø og flere hender og
hoder til å utføre oppgavene vi allerede er pålagt,
sier hun. – Jeg har også et håp om at en større
kommune gir mer penger til skolen.
Sølvi Lillejord er direktør for Kunnskapssenteret
for utdanning, som ligger under Forskningsrådet.
Hun peker også på plusser og minuser når hun
reflekterer rundt skolens fremtid på et nytt kom-
munekart.
- Store enheter er bra for noe, og små enheter
er bra for noe annet. Fordelene ved store enheter
kan være mer kompetanse og stordriftsfordeler,
selv om størrelse ikke er svaret på alle problemer,
sier hun til Utdanning.
Lillejord mener det er viktig at skoleledere kla-
rer å håndtere både store og små grupper. Her kan
blant annet et virkemiddel være arkitektur som
tillater undervisningsrom for grupper med både
mange og få.
- Det går an dyrke små enheter i det store, pre-
siserer skoleforskeren.
Blir hver enkelt skole for liten, mener hun imid-
lertid det er risiko for at det går ut over skolens
kompetanse:
- Er det færre å dele ansvaret på, blir det mer på
hver lærer hvis forventningene til hva skolene skal
delta i, skal oppfylles.
Samtidig minner hun om barns behov for å bli
sett.
- Ingen vil vel at eget barn skal drukne i meng-
den. Tilrettelegging for hver enkelt er veldig viktig,
sier hun.
– Merket det ble større
I Østfold mener rektor Henriksen at det er mer
nettverkstenking og samarbeid innad i kommu-
nen i dag. Det var ikke på plass fra dag én i den
nye storkommunen.
– Man greide ikke utnytte sammenslåingen med
én gang, mener han.
Også i Østfold, som heller ikke er et fylke som
ruver i størrelse, ble veien til skoleadministrasjo-
nen litt lengre.
Selv om veien inn til nytt kommunesentrum
også var kort, klarte ikke den nye storkommunen
å ta vare på nærheten til de ansatte på skolen, slik
Kråkerøy kommune hadde klart før 1994, forteller
læreren og rektoren.
– Før var skoleeieren nærmere og sjefene var
oftere på skolen. Det ble ganske fort borte i ny
kommune, sier Henriksen.
– Ja, i gamle dager hadde de til og med kontor
her på skolen, husker lærer Gunn Engebretsen.
– For oss lærere var det et tett og hyggelig miljø.
Hovedsaken
KOMMUNESAMMENSLÅING
Manstad skole i
Onsøy
fikk ny eier i 1994:
Fredrikstad kommune.
FOTO
TORKJELLTRÆDAL
«Vi ser i dag
at det var for-
nuftig, men vi
gjorde det ikke
den gang»
Lærer Inger Johanne
Jørstad om kommune-
sammenslåingen i
Østfold 1994.