Utdanning nr. 11 - 2017

26 / 60

26 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017
Små kommuner mister
barnehagetilskudd
Aktuelt
Regjeringenmeiner barna kan lære norsk av leikekameratene og har kutta tilskudd til
pedagogisk oppfølging av flerspråklige barn.
TEKST KirstenRopeid |
Barnehagestyrer Reidun Aasgaard i Ottbragd
barnehage i Sel i Oppland har i flere år hatt rundt
30 prosent flerspråklige barn i barnehagen.
Men fra årsskiftet kom ikke lenger tilskuddet med
navnet «Tiltak for å styrke den norskspråklige utvik-
lingen for minoritetsspråklige barn i barnehage».
Tilskuddet skal, ifølge Utdanningsdirektora-
tet, bidra til tiltak for å styrke den norskspråklige
utviklingen for minoritetsspråklige barn i barne-
hage. I år er tilskuddet på 3651 kroner per barn.
Via Utdanningsforbundet Oppland etterlyste
Aasgaard tilskuddet. Til Utdanning sier hun at det
har gitt barnehagen økonomi til viktige tiltak, som
innkjøp av materiale, kurs og kunnskapsinnhen-
ting om tospråklighet eller forsterka bemanning.
Nye kriterier
Men fra januar 2016 må minst ti prosent av bar-
nehagebarna i kommunen være tospråklige, og
antallet tospråklige barn være minst 50, for at
kommunene skal få tilskuddet.
Da hjelper det ikke at det er mange flerspråklige
barn i Ottbragd barnehage, som ligger i kommu-
nesenteret Otta og har 60 plasser. De fleste nyan-
komne flyktningene i Sel bor i Otta. I kommunen
under ett utgjør ikke de flerspråklige ti prosent. Og
med et innbyggertall på 6000 ville ikke ti prosent
av barnehagebarna komme opp i 50.
– Galt uansett
– Sjøl om vi hadde hatt ti prosent tospråklige barn,
hadde vi ikke tilfredsstilt kravet om 50 barn, sier
konstituert kommunalsjef Solveig Rindhølen i Sel
kommune til Utdanning.
– Vi er oppfordra til å ta imot flyktninger, og vi
gjør det. Men denne nye bestemmelsen støtter ikke
opp om god integrering, sier Solveig Rindhølen.
Norske leikekamerater
Utdanningsdirektoratet forklarer hvorfor reglene
er endra: Det norskspråklige miljøet vil være sva-
kere i barnehager med høy andel minoritetsspråk-
lige barn. Her vil de flerspråklige barna ha færre
norskspråklige leikekamerater. Barnehager med
mange ulike språk har større utfordringer i språk-
arbeidet enn barnehager med få språk.
Dette var bakgrunnen for at regjeringa i stor-
tingsmeldinga «Tid for lek og læring. Bedre
innhold i barnehagen» foreslo å legge om til-
skuddsordninga. Hensikten var å gjøre det
tydeligere at målet med tilskuddet er å styrke
ferdighetene i norsk hos minoritetsspråklige bar-
nehagebarn. Stortinget gikk med på dette.
Barna får ansvaret
– Så nå får leikekameratene ansvaret for bar-
nehagebarnas læring, sier Bente Ailin Svendsen,
professor ved Senter for flerspråklighet ved Uni-
versitetet i Oslo.
– Det har lenge vært stor oppmerksomhet om
betydningen av språklig oppfølging av barneha-
gebarn. Så kommer dette, sier hun til Utdanning.
Svendsen trekker fram at sjøl om 90 prosent av
de flerspråklige barna i dag har vært i barnehage
før de begynner på skolen, har de gjerne begynt
relativt seint i barnehagen.
– Dessuten tar det tid å lære språk. Faren er at
de flerspråklige henger etter i språkutvikling, og
derfor må vi følge barna godt opp. Da kan vi ikke
fjerne støtteordninger og satse på at leikekamera-
tene gjør jobben, sier Bente Ailin Svendsen.
Store hull
Men stemmer det at flerspråklige barn lærer norsk
fortere hvis det er få andre flerspråklige i barne-
hagen? Utdanning spør barnehagestyrer Reidun
Aasgaard i Ottbragd barnehage.
– Få eller mange andre flerspråklige barn er bare
ett av mange forhold som påvirker hvordan barn
forholder seg i barnehagen. Det gir lite meining å
skille akkurat dette ut som en avgjørende faktor,
sier Aasgaard, og fortsetter:
– Hvilken kompetanse barnet har for å leike,
kan framstå som viktig. Flinke leikere gir gjerne
inntrykk av å lære norsk raskt. Men når vi går inn
og sjekker, ser vi ofte at de kan ha store hull og
svakheter i begrepsforståelsen, sier hun.
Små kommuner
– Jeg er sikker på at mange barnehager i små kom-
muner er i samme situasjon som oss, fortsetter
Reidun Aasgaard.
– Barnehagen i kommunesenteret er gjerne
den som får de fleste tospråklige barna. Så her
kan andelen tospråklige barn bli høy. Likevel får
vi ikke tilskudd, fordi kommunen er for liten til å
tilfredsstille de to krava.
Da Stortinget i juni 2016 stemte over stortings-
meldinga «Tid for lek og læring» satte Senterpar-
tiet fram forslag om at Stortinget skulle avvise å
legge om tilskuddet. Forslaget fikk 10 stemmer.
Kunnskapsdepartementet har ikke respondert
på tilbudet fra Utdanning om å kommentere saka.
«Nå får leikekameratene
ansvaret for barnehage-
barnas læring.»
Bente Ailin Svendsen, professor