33 / 60
33 |
UTDANNING
nr. 11/6. juni 2017
Forelesningen blir på 500 minutter, eller drøyt
åtte timer. Billettsalget er i gang.
– Det direktesendes på TV fra Grieghallen. 500
minutter er litt lenge. 200 minutter er egentlig
passe. Men det blir ertesuppe og brød i pausene,
sier Aarebrot begeistret.
Steinar Birkeland er journalist i dokumentar-
avdelingen til NRK Hordaland. Han har kjent
Frank Aarebrot siden han studerte sammenlig-
nende politikk ved UiB i 1983. De to har jobbet
sammen i flere produksjoner for NRK. På spørsmål
fra Bymagasinet om hvordan Aarebrot reagerte på
forslaget ommaratonforelesningen, sier Birkeland:
«Han syntes det hørtes ganske vilt ut, men han er
en uredd fyr. Jeg tror det er noe av det som gjør at
han tiltrekker folk.»
Ble årets formidler
Da Aarebrot ble kåret til årets formidler i 2014,
skrev juryen: «Engasjert og uredd, tydelig og
klar i all sin kommunikasjon og med en impo-
nerende gjennomslagskraft. Årets vinner av for-
midlingsprisen har evnet å skape engasjement og
oppmerksomhet, ikke bare om sitt eget fagfelt,
men også om samfunnsspørsmål generelt. Frank
Aarebrot har i en årrekke holdt høyt tempo som
forskningsformidler. Han er (…) kanskje den pro-
fessoren på Universitetet i Bergen som har størst
oppmøte på sine forelesninger.»
«Lærere tar ordre og holder kjeft»
– Da jeg snakket deg på årsmøtet til Utdannings-
forbundet Vest-Agder i 2012, sa du «Det kommer
ikke fram hva dere lærere vil. Dere kommer hit til
årsmøtet og knytter nevene i lommene – sammen.
Dere representerer et vesen; utdanningsvesenet.
Og som militærvesenet tar dere ordre og hol-
der kjeft. Dere protesterte mot Kristin Clemet og
kunnskapsløftet, men da reformen kom, var dere
lojale og gjennomførte den. Lærerne tilhører en
lydighetskultur. Dere må vurdere å være litt min-
dre lydige.»
– Du sa også at «Utdanningsforbundet har ikke
klart å bestemme seg for om de vil være en fag-
forening eller en profesjonsforening. Forbundet
forsøker å ri to hester, med vekslende hell.»
– Sykepleierforbundet har vært flinkere. De
har for eksempel gått inn på ulike sertifiserings-
ordninger, som operasjonssykepleier. Det får opp
lønnen. Lærerne ville ikke ha en sertifiseringsord-
ning, sier Aarebrot.
Aarebrot sa den gang også : «Utdanningsforbun-
dets tillitsvalgte (…) må inn når partiene arbeider
med sine programmer (…) Inviter dere selv til pro-
gramkomiteene og kommed innspill.»
Utdanning konfronterer leder i Utdanningsfor-
bundet, Steffen Handal, med Aarebrots utsagn.
– Frank Aarebrot er en faglig sterk, velformulert
og engasjert professor, som vi lærere setter stor
pris på. Men at vi er lydige, samsvarer dårlig med
norske læreres selvbilde. Lærere prøver etter beste
evne å være lojale mot sitt oppdrag overfor elev-
ene. Aarebrot har likevel et poeng: Vi lærerne er
for lite synlige i den offentlige samtalen. Det tar vi
mål av oss til å endre på. Det vi allerede er i ferd
med å endre, er timingen i vårt politiske påvir-
kningsarbeid. Aarebrot har helt rett i sin anbefa-
ling, og vi er på sporet, avslutter Handal.
vurdere å være litt mindre lydige.»
Frank Aarebrot
tok eksa-
men artium ved Langhau-
gen gymnas i 1966. Han
begynte rett på studiet i
historie ved Universitetet
i Bergen, men skuffet over
at det handlet for lite om
verdenshistorien, skiftet
han over til sammenlig-
nende politikk. I år er det
40 år siden han fikk fast
stilling der. – Jeg trengte
aldri å gå på folkehøyskole
for å finne meg sjæl, sier
Aarebrot til Utdanning.
FOTO
PRIVAT
Frank Aarebrot innrøm-
mer
at han aldri har vært
noe ordensmenneske. I
april måtte han rydde seg
ut av kontoret. Etter å ha
blitt professor emeritus
har han fått et nytt og
større kontor på Univer-
sitetet i Bergen, forteller
han.
FOTO
JONM.LILLEBØ IBERGENSTIDENDE