Utdanning nr. 11

38 |

UTDANNING

nr. 11/6. juni 2017

Innspill

Først vil jeg takke

for forsøket på redegjørelse

under overskriften: «Hensikten er ikke å angripe

lærere, men å utfordre Utdanningsforbundets syn

på blant annet nasjonale prøver».

Dernest vil jeg påpeke

at ledelsen i Utdannings-

forbundet er våre trofaste tjenere og represen-

tanter. Når vi synes de er kommet ut av kurs, sier

vi i fra, og som regel endrer de kursen i tråd med

ønskene til flertallet av medlemmene, slik det er

vanlig i demokratiske sammenhenger. En utfor-

dring til ledelsen i forbundet er dermed samtidig

en utfordring til hvert medlem og til medlemsfel-

lesskapet.

Jeg mener imidlertid

at det ikke er rett å debat-

tere de nasjonale prøvene og skolebidragsrappor-

tene uten å berøre grunnlagsspørsmålene til hele

denne problematikken. Som Danielsen og leder-

gruppa sikkert har fått med seg, er både medisinsk

forskning og skoleforskning havnet i en tillitskrise

fordi store deler av forskningsfunnene på disse

feltene ikke blir kvalitetssikret gjennom nye,

uavhengige replikasjonsstudier (Utdanning nr.

7/2017). Det er flinke, men feilbarlige mennesker

av kjøtt og blod som både designer og gjennomfø-

rer disse forskningsstudiene og undersøkelsene, og

som også tolker funnene og resultatene av dem og

presenterer dem for forskerkolleger og allmenn-

heten. Gode, ærlige og redelige forskere, politikere,

byråkrater, skolefolk og journalister tar derfor en

rekke forbehold både når det gjelder design, data-

innsamling, databehandling, tolkning av resultater

og presentasjonen og den totale bruken av dem på

grasrotplanet. PR-kåte og manipulerende perso-

ner i de nevnte yrkesgrupper tar ikke de samme

forbeholdene i sitt arbeid og er ikke så glad for å

bli nærmere gått etter i sømmene av andre. Jeg

har forstått det slik at Utdanningsforbundet ikke

har reagert på undersøkelsene i og for seg, men på

(mis)bruken av dem.

Så til påstandene,

spørsmålene og svarene. Dani-

elsen og ledergruppa må huske på at det var de

som kommed påstandene som jeg stilte spørsmål

ved. Det er også dere som vil ha det til at jeg mener

dere kritiserer lærernes daglige arbeid og angri-

per dem. Men jeg stilte noen spørsmål, hvorav

flere fortsatt mangler svar. Jeg etterlyste «objek-

tive data» som kan underbygge påstanden om

at elevenes læringsutbytte og skoleutvikling har

basert seg mye på tro og antagelser. Jeg henviste til

og med til Statistisk sentralbyrå og deres database

over mange års eksamensresultater fra ungdoms-

skolen og videregående skole, som hver og en lett

kan benytte seg av. Elevsamtaler, observasjoner,

faglig oppdatering, planlegging, undervisning,

prøver, retting, vurdering og loggføring var ikke

ment som «objektive data», men som eksempler

på kunnskapskilder i lærernes eget profesjonelle,

praktisk-pedagogiske arbeid. Er dette likevel bare

«tro og antagelser»?

På samme måte

ber jeg dere definere hva dere

legger i begrepet «objektive data» og dokumentere

påstanden om at det er en allmenn oppfatning i

skolen at «verdien av den enkelte lærers antagel-

ser og tidligere erfaringer trumfer alle objektive

data». Jeg kan ikke se at dere har svart fyllestgjø-

rende på disse to punktene heller. Hvis eksper-

tene innen faget kaller statistiske undersøkelser

for den beste måten å drive kvalifisert gjetning på,

hva kaller dere dem da? Objektive data?

«Jeg etterlyste «objektive

data» som kan underbygge

påstanden om at elevenes

læringsutbytte og skoleut-

vikling har basert seg mye på

tro og antagelser.»

Utdanningsforbundet er

hver enkelt av oss – og vi er

Utdanningsforbundet

Roald

Killingbergtrø

cand.polit.

FOTO

PRIVAT

Dette er en kommentar til svaret i Utdanning 9, «Et forsøk på ytterligere

redegjørelse, også publisert på

Utdanningsnytt.no

18. april, fraThomas

V. Danielsen og ledergruppa ved Frogner skole og kultursenter påmine

spørsmål i Utdanning nr. 6/2017