Utdanning nr. 11

43 |

UTDANNING

nr. 11/6. juni 2017

ste, uten å påføre foreldrene dårlig samvittighet

for at de benytter barnehageplass til barnet sitt?

Er situasjonen helt håpløs

og uten løsning? Er vi

på kollisjonskurs mellom barnas behov for hjem-

metid og foreldrenes behov for å være i arbeids-

livet?

Nei da, vi må bare ha et bevisst forhold til de

valgene som tas på alle nivåer. Tilgang på kunn-

skap er av stor betydning, både for foreldre, bar-

nehageadministrasjon og politikere som skal ta

overordnede valg, barnehageeiere og ansatte i

barnehagene. Hver dag er verdifull for et lite barn.

Det går an å kombinere samfunnets behov for

arbeidskraft, foreldrenes behov for å være ute

i arbeidslivet og barnas behov for stabilitet og

trygge omsorgssituasjoner. For å oppnå dette, må

vi ha et samfunn som legger til rette for å ivareta

barndommen. Vi må ha bevisste foreldre som tar

de beste valgene for barna sine. Vi må ha gode

barnehager med høy kvalitet og mulighet til å

ivareta hvert enkelt barn på best mulig måte. Vi

må ha gode og reflekterte politikere som kan og

vil det beste for barn.

Barna må få oppleve at de mestrer, får bekref-

telse og medbestemmelse. For barn er den gode

barndommen at de voksne har tid, at de er opp-

merksomme og til stede.

En god barnehage har tid til omsorg og læring,

hand i hand. En god barnehage tar vare på barn-

dommens egenverd og gir barna mulighet til å

lære gjennom erfaring, medvirkning og utforsk-

ning. En god barnehage lar seg ikke styre av krav

og forventninger om kunnskap som skal være

gjennomgått og forstått. En god barnehage tar

utgangspunkt i barnas interesser, glød og enga-

sjement, og ut fra dette skapes gode læringssitua-

sjoner. Læring på barnehagevis er ikke preget av

testing og kartlegging over hva vi ikke kan, men

stimulering til videre forskning og utvikling ut fra

et glødende engasjement hos barna og den voksne

som er sammen med barna.

Kvaliteten på ansatte og kompetanse, både for-

mell og uformell, er avgjørende for at barna skal få

et godt tilbud når de er i barnehagen. For å vedli-

keholde og utvikle kompetansen er det også viktig

med samarbeid og fellestid blant ansatte.

Leik, medvirkning og undring

er det vanskelig å

kvalitetsvurdere. Store deler av barnehagens inn-

hold kan ikke formuleres som læringsmål. Det er

lettere å dokumentere aktiviteter som er planlagt

og styrt av voksne. Barn lærer og dannes gjen-

nom erfaringer og opplevelser, gjennom hvordan

vi forholder oss til hverandre og ikke minst hvor-

dan barna selv blir møtt. Disse erfaringene tar de

med seg inn i nye møter med andre mennesker

og miljøer.

Den nye rammeplanen for barnehagen gir oss

nye føringer for hva vi skal jobbe med framover.

Planen bygger fortsatt på barnehagens verdi-

grunnlag, selv om nye momenter som blant

annet bærekraftig utvikling og progresjon er

blitt tydeligere. Rammeplanens mål er å gi sty-

rere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet

i barnehagene en forpliktende ramme for planleg-

ging, gjennomføring og vurdering av barnehagens

virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon

til foreldre, barnehageeier og tilsynsmyndighet.

Nære omsorgspersoner kan ikke erstattes av

barnehagen, der det er mange barn i sårbar alder

som deler på de samme voksne. Dette er forel-

drenes område. Barnehagen er eksperter på barn

i gruppe, mens foreldrene er eksperter på egne

barn. Familien er den viktigste brobyggeren for

barna når de skal ut i samfunnet. De lærer de vik-

tigste normer og regler gjennom nære familiære

relasjoner, og foreldrene har størst påvirkning.

I barnehagen får barna erfaring med mellom-

menneskelige relasjoner utenom familie og nær

omgangskrets. I et nært samarbeid mellom hjem

og barnehage lærer de å forholde seg til mange

mennesketyper og lærer hvordan de skal innrette

seg og påvirke omgivelsene. Dette er livsvarig

kunnskap og ferdigheter som barn tar med seg

videre i voksenlivet når de skal omgås venner,

kollegaer, og samfunnet for øvrig.

For å være en god barnehage

for barna, trengs tid

og kunnskap. Vi må ikke la den verdifulle barn-

dommen settes på vent, og la tidspress og praktisk

gjennomføring styre oss i stedet for pedagogiske

valg. Vi må sørge for at voksne som jobber med

barn, har kunnskap og ferdigheter til å ha denne

verdifulle oppgaven.

Som samfunn har vi et ansvar for å legge til

rette for en best mulig barndom, slik at barna er

ivaretatt og rustet for å møte verden. Foreldre må

få tilgang til kunnskap slik at de kan ta et bevisst

valg for sine barn. Forskning og erfaringer må bli

tilgjengelig og vi må løfte fram diskusjonen om

konsekvensen av de valgene som tas. Barneha-

geansatte må være i dialog med foreldrene om

hva som er til barnets beste og kunne sette ord på

det vi ser som pedagoger, og på denne måten gi

foreldrene reelle valg ut fra hvert enkelt barn og

familiens barnehagebehov.

Både statlige og kommunale mål

virker inn på

driften. Derfor må vi sikre at politikere har god

nok kunnskap om barndom og barnehage, slik at

de kan ta riktige beslutninger. Politikere har størst

innflytelse på den strukturelle kvaliteten i barne-

hagen, som er barnehagens rammebetingelser.

Rammebetingelsene har stor betydning for hvor-

dan barnehagene kan organisere tid, ressurser og

ha handlingsrom. Politikernes beslutninger kan

gi utfordringer for den som skal lede virksom-

heten, med å ivareta alle interessene barnehagen

har. Leder skal oppfylle/forvalte flere og kanskje

motstridende og samfunnsmessige målsettinger.

Vi må sikre at grunnbemanning i barnehagen

holder et akseptabelt nivå. Utdanningsdirektora-

tet fokuserer på tidlig innsats for å gi tidlig hjelp,

særlig gjelder dette når problemer oppstår eller

avdekkes. Dette er økonomisk besparende sam-

menlignet med å sette inn hjelp senere i livet.

Dette kan gjerne overføres til å tenke at gode ram-

mer/høy kvalitet og en sterk allmennpedagogisk

praksis i bunnen både tilrettelegger og forebygger,

samt kommer alle barn til gode. De strukturelle

valgene vi tar, er med på å forebygge eller skape

behov for særskilte tiltak for enkeltbarna. En sat-

sing på kompetanse, kvalitet og gode valg koster

penger, men er besparende på sikt!

Det er økt fokus på barnehagens rolle når

elevene i skolen strever med dårlige resultat på

kartleggingsprøver, når ungdommer ikke gjen-

nomfører videregående opplæring og når vi som

nasjon ikke skårer godt nok på PISA-tester. Det er

en kjensgjerning at dagens ungdom strever mer

med å tilpasse seg samfunnet og sliter i større

grad med psykisk helse og tilfredshet. Hvordan

skal vi greie å ruste barna for framtidens behov?

Hvordan skaper vi robuste barn som er klare for

det samfunnet som møter dem, og som gjør at

de blir attraktive arbeidstakere i framtiden? La

oss begynne med bevisste valg rundt barndom,

barnehagehverdag og barnas skoleliv. Velg barnas

framtid!