Utdanning nr. 11

47 |

UTDANNING

nr. 11/6. juni 2017

Resolusjon

Lovbrudd i videregående skole

Utdanningsforbundet Voss krev at KS og Utdan-

ningsforbundet får på plass ein avtale som defi-

nerer leseplikta til lærarar i vaksenopplæringa /

språksentera. SFS2213 som omtalar leseplikt har

utelat denne gruppa lærarar i avtalen.

Slik det er no, har dei aller fleste kommunar

same leseplikt som norsklærar på ungdomstrin-

net, 21,2 timar. Nokre få kommunar har innført

auka leseplikt. Me er bekymra for kva som kan

skjer vidare. Ei ytterlegare forverring for lærarar i

vaksenopplæring? Me meiner at det er uhaldbart at

leseplikta ikkje er lik i alle kommunane i landet.

«Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår

i voksenopplæringen» som regulerte arbeidstida til

lærarar i vaksenopplæringa/språksentera vart tatt

bort, utan at innhaldet der vart erstatta i nytt avta-

leverk. Slik det er no, er det ingenting i avtaleverket

som tilseier at skuleeigar ikkje kan auke leseplikta

ytterlegare.

Utdanningsforbundet Voss støttar landsmøte-

vedtaket frå 2015 som seier at «Kvaliteten i vok-

senopplæring etter introduksjonsloven må sikres

ved at lærere får en årsramme for undervisning

som for norsk i ungdomsskolen», og krev at dette

vert forhandla inn i den nye avtalen i haust.

Utdanningsforbundet Voss

«Videregående skoler gir elevene færre timer enn

de har krav på og bryter dermed loven» skriver

Utdanningsnytt.no

16. mai.

Flere skoler gir systematisk elevene færre timer

undervisning enn de har krav på, ifølge Utdannings-

forbundet i Buskerud. Fylkeslaget hevder at det

skjer ved minst tre videregående skoler i Buskerud.

Forbundets Julie Kvaløy og Tonje Kopstad sier til

Dagsavisen Fremtiden at elever går glipp av under-

visning i stor stil.

Det er en fallitterklæring at dette fortsatt får

pågå. Dette gjøres systematisk ved stadig flere

videregående skoler. Selvsagt er det for å spare

penger, noe selv fylkesutdanningssjef Jan Helge

Atterås selv bekrefter i artikkelen. Denne praksi-

sen er et klart brudd på opplæringsloven. I Vestfold

kuttes det mellom 5–8 prosent i lærertimer ved

mange videregående skoler. Det er ikke å satse på

skole. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren hev-

der man ofte. Den holdningen finner man dessverre

lite av hos skoleeier.

Åge Hvitstein

SomTonje Kopstad sier, handler denne saken om

elevenes rettigheter, ikke lærernes. Når lærepla-

nen nevner et timetall som

minste

timetall, er det

besynderlig at skoleeier kan mene at aktivitetsda-

ger med mer, med et innhold som kan være nesten

eller helt irrelevant for et fag, likevel kan regnes

inn i det totale timetallet for faget. Bare beteg-

nelsen minstetimetall burde jo få det til å ringe en

bjelle hos de ansvarlige. Minstetimetallet er det

antall timer en absolutt trenger for å lære seg det

læreplanen krever, på forsvarlig vis.

Marion Federl

Årsramme for lærar i vaksenopplæringa

etter introduksjonslova

En fallitterklæring

Elevenes rettigheter, ikke lærernes

Har dumykje på hjartet?

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mel-

lom 12.000 og 17.000 teikn.

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa:

debatt@utdanningsnytt.no

Det er uhaldbart

at leseplikta i vaksen-

opplæringa ikkje er lik i alle kommunane i

landet, meiner Utdanningsforbundet Voss.

ILL.FOTO

NINABULLJØRGENSEN

Delta i debatten på

utdanningsnytt.no