Utdanning nr. 11

50 |

UTDANNING

nr. 11/6. juni 2017

Kronikk

Konflikt og samarbeid

For å unngå at lokalmiljøer skal

rives opp som følge av negative

konflikter rundt endring av sko-

lestruktur, viser vår studie at det

er viktigmed gode prosesser før

beslutningene skal fattes i kom-

munestyrene.

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

Antallet norske grunnskoler

har sunket fra 3243

til 2867 i løpet av en tiårsperiode. Fra 2010 til 2016

ble 294 skoler lagt ned. Et flertall (60 prosent) av

disse skolene hadde færre enn 50 elever. Skole-

nedleggelser har lenge vært et brennbart tema i

mange distriktskommuner. Nedleggelsene enga-

sjerer av flere grunner. Det handler om at bygda

mister et tilbud, om forskjellig syn på hva som er

en god skole, om elever som får en lengre reise-

vei og om en antatt svekking av lokalsamfunnet.

Mange av nedleggelsene møtes med lokal mot-

stand. Noen steder har lokal mobilisering bidratt

til å redde skolen. Hva tenker så de som er ansvar-

lige for skolesektoren i kommunene omkring dette

konfliktfylte temaet? Og hva er viktig for foreldre

og andre sentrale aktører?

Bak nedleggelsene av skoler i distriktskom-

munene skjuler det seg flere prosesser. Noe av

det viktigste er at selv om Norge er blant landene

med høyest befolkningsvekst i Europa, har det

vært utflytting fra rurale til urbane strøk. Det har

ført til forgubbing og færre skolebarn i distriktene.

Etter 2009 har imidlertid mye av utflyttingen fra

de minst sentrale kommunene blitt oppveid av

innflytting av innvandrere. Dette gir tilskudd av

barn til skolene. Samtidig opplever distriktene

sentralisering og urbanisering. Flere av dem som

bor i Distrikts-Norge, bor i dag i tettsteder. Innen

skolesektoren skjer det også endringer. Nasjonale

krav til god utdanning krever ressursinnsprøyt-

ning i skolene, både når det gjelder lærerkompe-

tanse og infrastruktur, noe det kan være vanskelig

å få til i kommuner med flere små skoler og få

elever. Samtidig er iverksettingen av den nasjo-

nale utdanningspolitikken og organiseringen av

skolepolitikken desentralisert til kommunene.

Det er i kommunestyrene bygdeskolens skjebne

blir avgjort.

Nasjonal trend:

Flere elever og færre skoler

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at

Norge får flere elever i grunnskolen. I 2015 var det

nesten 4800 flere elever enn året før. Den største

økningen har vært i Oslo, mens Nordland og Finn-

mark har hatt nedgang i elevtallet. Når det gjelder

skolestruktur, er andelen skoler med få elever gått

ned. Tilsvarende har andelen elever som går på

store skoler økt. Gjennomsnittlig elevtall var 218

elever per skole i 2015, 26 flere enn ti år tidligere.

I 2005 var det nesten 1200 skoler med under 100

elever, mens det i 2015 bare var 900 skoler med

så få elever. 30 prosent av skolene har under 100

elever, mens under ti prosent av elevene går på

slike skoler. På skoler med mindre enn 100 elever

er det i snitt 11 elever per lærer. På større skoler er

snittet 19 elever.

Spørreundersøkelse i

kommuneadministrasjonen

Våren 2016 gjennomførte By- og regionforsk-

ningsinstituttet NIBR en nettbasert spørreun-

dersøkelse som ble sendt ut til den ansvarlige for

skoletjenester i alle de 351 norske kommunene

med færre enn 15.000 innbyggere. Vi fikk svar fra

159 respondenter, noe som utgjør 45 prosent av

kommunene og er representativt med hensyn til

geografisk spredning, størrelse og innbyggertall.

Svarene fra undersøkelsen belyser både erfaringer

med skolenedleggelse, grad av konflikt i kommu-

nene, samt hvilke holdninger lokale myndigheter

har til disse spørsmålene. I tillegg til spørreunder-

søkelsen har vi gjennomført kvalitativt feltarbeid i

tre kommuner der skolenedleggelser har vært eller

er på dagsorden for å få mer inngående innsikt i

prosessene.

Erfaringer med skolenedleggelse

Endringer i skolestrukturen i form av nedleggelser

eller sammenslåinger har vært gjennomført eller

diskutert i løpet av de siste fem årene i et flertall (59

prosent) av kommunene som har svart på NIBRs

spørreundersøkelse. Imidlertid har ikke alle slike

diskusjoner endt med at skolen er blitt lagt ned. I

knapt en tredel av tilfellene er en nedleggelsestruet

Aadne Aasland

forsker

By- og regionforsknings-

instituttet NIBR

Høgskolen i Oslo og

Akershus

Susanne Søholt

forsker

By- og regionforsknings-

instituttet NIBR

Høgskolen i Oslo og

Akershus

BEGGEFOTO

NIBR,HIOA

«Selv om Norge er blant

landene med høyest befolk-

ningsvekst i Europa, har det

vært utflytting fra rurale til

urbane strøk.»

Skolenedleggelser i distriktene: