52 / 60
52 |
UTDANNING
nr. 11/6. juni 2017
Kronikk
skole blitt opprettholdt. Nesten like vanlig som full nedleggelse er det at skoler
blir slått sammen med eller erstattet av en annen skole.
Ifølge våre respondenter er det et stort lokalt engasjement rundt spørsmål
om å beholde eller legge ned skoler i norske kommuner (spørsmålene vi
stilte dreide seg om den siste skolen som var blitt vurdert nedlagt). Figur
1 viser at lokalpolitikere i de aller fleste kommunene engasjerer seg mye,
og både for og mot nedleggelse av skolen. Kommuneadministrasjonene er
også aktive, men arbeider nesten utelukkende for at planlagte nedleggelser
skal gjennomføres. Skoleledere i kommunen er også mest tilbøyelig til å gå
inn for nedleggelse. Foreldre og foreldreorganisasjoner er derimot de fleste
steder klart mest engasjert med hensyn til å beholde skolen. Andre aktører
som engasjerer seg (lokalsamfunn, lærere, elever og organisasjoner) kjemper
også i hovedsak for å opprettholde skolen.
Det store engasjementet fra ulike aktører for og imot nedleggelse bidrar
mange steder til spenninger i kommunen. Ifølge kommuneadministrasjonen
har debatten om skolenedleggelse i omkring halvparten av tilfellene medført
et høyt konfliktnivå; mest i det berørte lokalsamfunnet (37 prosent), men
noen steder i hele kommunen (12 prosent). I 40 prosent av tilfellene har det
vært diskusjoner og ulike meninger, men lite konflikter. Bare i 13 prosent av
kommunene der skolenedleggelser har vært foreslått, har det vært stor grad
av enighet om beslutningen. Konfliktnivået ble rapportert å være noe høyere i
lokalsamfunn der skolen ble lagt ned eller slått sammen med en annen skole
sammenlignet med lokalsamfunn der skolen ble opprettholdt.
Figur 1.
Aktører
som blir rapportert å ha vært aktive i prosessen henholdsvis for og imot
skolenedleggelse (prosent)
En god prosess blir fremhevet av mange av de ansvarlige i skoletjenesten som
viktig for hvordan konflikter rundt skolestruktur blir håndtert. En av respon-
dentene i spørreundersøkelsen vektlegger for eksempel betydningen av at alle
får uttale seg og bli lyttet til:
«Det vart [ ...] gjennomført orienteringsmøte i alle skulekretsane der mange
politikarar deltok. Det spesielle var at det politiske miljøet på eige initiativ
påla seg sjølv å berre lytte til innspela på orienteringsmøta utan å starte nokon
diskusjon. Det at alle fekk kome med sine innspel utan at dei vart imøtegått
eller motsagt, førte til ein svært god prosess. Alle følte at dei fekk kome til orde
og kome med innspel og at det då vart lettare å godta resultatet.»
Og tilsvarende skriver en annen respondent at:
«[v]i satte sammen en styringsgruppe med foreldrerepresentanter for fire
skoler i flertall, forsynte denne med adm. representanter, ba politikerne om
å holde seg i bakgrunnen (det var de enige i) i drøftingsmøtene, og satte på
en ekstern konsulent som prosessdriver. Dette ga prosessen stor legitimitet,
lite støy og klare konklusjoner som det var lett for politikerne i ettertid å
samle seg om.»
Argumenter brukt for og mot skolenedleggelse
Det er flere problemstillinger som blir tillagt stor vekt av ansvarlige for skole-
tjenesten i debatten. Figur 2 viser at spørsmål som skolestørrelse, fagmiljø for
lærere og lærings- og sosialt miljø for elever, samt betydning for kommune-
økonomien fremheves som viktigst. Stor vekt legges også på reiseavstander
for elevene. Ikke overraskende gjelder dette særlig i kommuner der en skole-
nedleggelse vil øke denne betydelig. Foreldrenes ønsker samt betydningen av
skolenedleggelse for lokalsamfunn vektlegges ikke i like stor grad, mens øvrige
argumenter vektlegges kun av et lite mindretall, som det framgår av figuren.
Figur 2.
Argumenter som blir vektlagt i debatten om skolenedleggelse. Andel som
svarte «stor vekt» eller «svært stor vekt» (prosent).
Det må understrekes at svarene peker på hvilke argumenter som var
framme i debatten, men ikke hvilke argumenter respondentene selv mener
bør tillegges størst vekt. En respondent forteller for eksempel at det i den
lokale debatten om skolenedleggelse var et «[v]eldig stort fokus på lokalsam-
funn og sosialt miljø» mens det var «[m]indre fokus [på] samspill, lærings-
miljø, [og] faglig utvikling» som vedkommende selv er mest opptatt av. Flere
antydet også at det hadde vært generasjonsforskjeller i lokalsamfunnet med
hensyn til hvilke argumenter som ble vektlagt:
«Den «eldre» generasjonen er de som engasjerer seg mest og fremhever lokal-
skolens betydning for lokalsamfunnet. Følelser er umulig å argumentere mot.»
Holdninger til skolenedleggelser
Vi viste over at kommuneadministrasjonen, nærmere bestemt de som er
ansvarlig for skolesektoren i kommunene, er tilbøyelig til å engasjere seg for
nedleggelse av skoler i tilfeller der dette har vært oppe til debatt. Det er der-
for interessant å se i hvilken grad dette gjenspeiler seg i deres holdninger til
nedleggelse av skoler. I spørreundersøkelsen hadde vi et batteri av utsagn med
argumenter for eller imot skolenedleggelser, og respondentene ble bedt om
å svare hvor enige de var i utsagnene. I Figur 3 er søylene for utsagn som gir
argumenter for skolenedleggelser farget i grønt, mot skolenedleggelser i lilla,
mens mer nøytrale utsagn har oransje søyler.