Utdanning nr. 11

Rett

på sak

Obligatorisk forkynnelse

hører ikke hjemme i skolen

Skolegudstjeneste

Jeg dro ikke i skolegudstje-

neste. Jeg er fra et muslimsk

hjem og var ikke komfortabel

med å be til gud i kirka. Jeg

var med på et alternativt opp-

legg på skolen, sammen med

noen av klassekameratene

mine. Skal det bli ulovlig nå?

Fremskrittspartiet vedtok på landsmøtet

sitt å gå inn for obligatoriske skolegudstje-

nester, en steinalderpolitikk som argumen-

terer for et fellesskap uten fellesskapsfølelse.

Når ble det igjen aktuelt å diskutere misjon i

skolen i det 21. århundre?

I tilfelle politikerne trenger en oppfrisk-

ning i hvordan norske elever stiller seg til

forsøk på misjon i skolen: Oppropet «Nei

til KRLE!» fra 2013 fikk opp mot 20.000

underskrifter da forslaget om å legge til en

K i RLE-faget ble luftet. Den gangen tapte

den sekulære og livssynsnøytrale skolen

slaget. Jeg håper ikke det samme skjer når

det nå foreslås å tvinge norske elever til

kirkebenken.

I den norske skolen skal vi lære oss å tenke

kritisk, stille spørsmål ved det vi lærer og

danne våre egne identiteter. Dette er, mer enn

alt annet, skolens dannelsesoppdrag. Hvor-

dan er dette dannelsesoppdraget forenlig

med å tvinge forkynnelse på elever?

Det virker for meg som om forslagsstil-

lerne bak denne baklengsreformen har

glemt et av de viktigste prinsippene i den

norske skolen: at den er for alle. Skolen vår

skal speile samfunnet vårt, og vi skal ha en

skole med stor takhøyde og rom for alle. Å

tvinge elever til å delta i et religiøst ritual i

en religion kun 48 prosent av befolkningen

identifiserte seg med i 2016, strider mot

prinsippet om at skolen er for alle, og det er

en destruktiv skolepolitikk.

Påstanden om at obligatoriske skoleguds-

tjenester trengs for å verne om kulturarven

vår, er også en retorisk stråmann. Det er

ingen utenom forkjempere for forslag som

nettopp obligatoriske gudstjenester som

mener kulturarven er truet i den norske

skolen. Obligatoriske gudstjenester fører til

innføring i norsk kulturarv på feil premisser,

og jeg mener snarere tvert imot at vi må ha

en mer sekulær skole enn den vi har i dag,

der kristendom allerede tar for mye plass i

KRLE-faget.

I stedet for en tvungen kristen forkyn-

nelse må skolen jobbe hardere for en bred

tilnærming til religion og tro. Besøk flere

gudshus! Få besøk av flere trossamfunn! Og

sett elevene i førersetet, så de selv kan stille

spørsmål og utfordre fordommer. Det er slik

vi skaper en livssynsnøytral skole alle kan

kjenne seg hjemme i.

Jeg dro aldri i gudstjeneste, men det har

nok blitt folk av meg likevel. Jeg har lært

meg å sette pris på stavkirkene som suser

forbi vinduet på bilferie, og jeg husker den

lutherske læresetningen: Gjør døren høy,

gjør porten vid!

Det er synd at de som foreslår obligato-

riske skolegudstjenester, har glemt den.

Rahman Chaudhry

påtroppende leder i Elevorganisasjonen

FOTO

MARIANNERUUD

Pensjonister

Økminste-

fradraget!

Lesmer debatt på

utdanningsnytt.no

At regjeringen i forslag til revidert statsbudsjett

for 2017 vil øke minstefradraget for pensjonis-

tene fra 29 til 31 prosent, er selvsagt positivt.

Men det er bare et lite skritt på veien mot like-

behandling av pensjonister og yrkesaktive, siden

minstefradraget for disse er 43 prosent.

Årets trygdeoppgjør vil som ventet, på tredje

året, føre til nedgang i kjøpekraften for landets

pensjonister. Ikke underlig at organisasjonene

nok en gang nektet å skrive under protokollen.

Trygdeoppgjøret er nå mer matematikk enn

politikk. Organisasjonene ble visstnok kjent

med regjeringens forslag i et møte som varte i

hele 10 minutter. Trygdeoppgjøret bør etter min

mening få en politisk behandling i Stortinget før

sommerferien.

Det ble ikke reist felleskrav fra de elleve

pensjonistorganisasjonene denne gangen, men

Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes fel-

lesorganisasjon og Samarbeidsforumet for funk-

sjonshemmedes organisasjoner fremmet blant

annet krav om at forhandlingsretten i de årlige

trygdeoppgjørene gjeninnføres, at regjeringen

sørger for at pensjonistene ikke får negativ

kjøpekraftsutvikling og at regelen om at pensjo-

nene automatisk reguleres 0,75prosent lavere

enn lønnsveksten, bortfaller.

Kilder: Revidert nasjonalbudsjett 2017,

Aftenposten.

Nils Tore Gjerde

pensjonist

49 |

UTDANNING

nr. 11/6. juni 2017