Table of Contents Table of Contents
Previous Page  40 / 60 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 40 / 60 Next Page
Page Background

40 |

UTDANNING

nr. 11/6. juni 2017

Innspill

En sterkt subjektiv kommentar

etter et yrkesliv som lærer.

Jeg har vært medlem

siden tidlig 1970-tall, job-

bet i grunnskolen (barnetrinn og ungdomstrinn,

utkant og sentralt), i skole innenfor helsevern for

psykisk utviklingshemmede (HVPU) som lærer

og rektor, og grunnskole for voksne innvandrere.

Jeg ble sykmeldt i 2008 og siden delvis ufør fram

til pensjonsalder i fjor. I et avbrekk på cirka 10 år

var jeg gründer og reiselivsutvikler og drev eget

firma. Det gikk veldig bra, men lysta til å komme

tilbake til klasserommet ble for sterk, det er jo en

fantastisk jobb!

Lønnskamp og Utdanningsforbundet

(tidligere Norsk Lærerlag)

Nei takk, det ble det aldri noe av. Dårlig lønn hadde

vi da jeg starta, og dårlig er den fremdeles. Norsk

Lærerlag var en ren kompetanseutviklingsservice

for skoleeierne. Fag- og emnekurs, det kunne de!

Rekrutteringa til yrket ble selvsagt dårligere og

dårligere, og det ble mer og mer vanlig å få nyut-

dannede kolleger som ikke engang forsto pro-

sentregning eller visste forskjell på bruk av å – og.

Tendenser til lønnskamp og streik fikk som regel

preg av «opp som ei løve og ned som en skinn-

fell», hvis det i det hele tatt skjedde noe som helst.

Man fikk følelsen av at yrket skulle være et kall for

idealister, og da blir det ufint å snakke om lønn.

Skoleutvikling, elevsyn og

Utdanningsforbundet

Da jeg tok lærerskolen, het det i formålsparagra-

fens generelle og overordnede del at vi skulle ha

sommål at elevene ble «gagns menneske, åndeleg

og kroppsleg».

Formålet med «gagns menneske» er gradvis

blitt erstattet med lønnsomme produksjonsfak-

torer, uten at de tør si det rett ut.

I reiselivsnæringa var de i alle fall ærlige, de

lederne jeg møtte: De interessante menneskene

er de vi kan tjene penger på.

«Skal Utdanningsforbundet

bare være et serviceorgan for

skoleeierne?»

Hva skal vi egentlig

med Utdanningsforbundet?

Tor Mikkelsen

lærer med årsenheter

i musikk, samfunns-

kunnskap, ledelse,

mediekunnskap

FOTO

PRIVAT

De praktisk-estetiske faga er et godt eksempel.

Fra å kunne gjøre noe (beherske ferdigheter), har

man gått over til å kjenne til eller ha noe kunn-

skap om. Blårussen og tellerne har fått fullt gjen-

nomslag, akkurat som i innvandringsdebatten. Vi

vil jo helst ha lønnsomme innvandrere. Jeg hus-

ker med fryd jobben på Alta ungdomsskole rundt

2000–2005. Flott musikkavdeling, flott kunst- og

håndverksavdeling, begge med topp utstyr over-

alt, i tillegg to gitarer på alle klasserom, og elev-

ene lærte teknikker og fikk jobbe videre derfra.

Ressursbruken er nå styrt av angsten for rettssak.

Seniorpolitikk og

Utdanningsforbundet

Med alder følger ikke så sjelden sykdom, så også

for meg. Jeg endte opp i konflikt med NAV. Da ba

jeg om støtte fra Utdanningsforbundet Sør-Trøn-

delag: Nei, saker mot NAV jobber vi ikke med, de

taper vi bare.

Jeg måtte bli jurist sjøl, fikk litt nabohjelp, førte

saken til Trygderetten og vant over NAV på alle

punkt. Under planleggingsdagene ved skolestart i

Trondheim (tror det var 2013) fikk jeg ta opp pro-

blematikken i plenum da Utdanningsforbundet

fikk ha tid på slutten av dagen. Min plasstillits-

valgte lovte å ta saken videre. Året etter sa neste

plasstillitsvalgte at dette skulle de jammen ta opp.

Jeg har ikke hørt noe ennå. Det begynner å haste

hvis jeg skal få oppleve det.

Hvis du er lærer, så håper jeg du holder deg

frisk! Ikke regn med annet enn kontingentkrav

fra Utdanningsforbundet hvis du blir ufør! Ja, og

så blir det vel mulig å få bli med på noen hygge-

lige turer.

Fortsatt medlem av

Utdanningsforbundet?

Ja, det er jo mulighet for rimeligere forsikring. Det

er da noe. Og hvis jeg hadde hatt ambisjoner om

å gjøre karrière i skoleverket, så ser det ut som

verv innenfor Utdanningsforbundet kan være bra

(hvis man ikke lager for mye bråk, da). Men da

mister man jo den beste delen av jobben: å være i

klasserommet og oppleve undrene når læring og

mestringens aha-øyeblikk inntrer. Og det er ikke

vanskelig å se at dyktige skoleledere blir skvist

mellom lojalitet til ansatte/elever og tellerne (bud-

sjettet og test-galskapen)

Og for at lærerne ikke skal få puste så lenge at

de rekker å tenke på å ta opp problemstillingene,

så druknes de i nye dokumentasjonskrav og et

meningsløst test-regime. Man må telle hvor flinke

elevene har blitt, altså hvor flinke lærerne er (og

hva slags lønn skal de ha da?). Det kan vel hende

at elevene har fått utviklet et talent, en ferdighet

eller en og annen positiv og verdifull egenskap

som det ikke er mulig å telle?

I tillegg skal man gå over til faglærere i grunn-

skolen, så slipper man lærere som har et helhets-

syn på skolen og samfunnet. Da kan de krangle

mellom fagseksjonene i stedet og skoleeier får ro

til å finne nye måter å spare på.

Så hva nå, Utdanningsforbundet?

Skal Utdanningsforbundet bare være et service-

organ for skoleeierne? Skal forbundet være

rekrutteringsarena og et interessant, men tann-

løst debattorgan hvor man får presentert vellyk-

kede læringsprosjekter (hvor lærerne har jobba

vettet av seg langt utenfor alle rammer av ren

idealisme)?

Skal Utdanningsforbundet være en kampvillig

fagforening til beste for lærere og elever og med

tydelig holdning til hva som gagner samfunnet

og med vilje til å sette makt bak rettferdige krav?

Streikekassa er jo ikke så rent liten.

Ja, jeg er gammel og utdatert, men ikke bitter!

Det har vært flott å være lærer, og jeg ville nok

valgt det samme igjen. Jeg har verken tid, helse

eller energi til å ta denne ballen videre, det får

andre gjøre hvis de føler for det. Jeg avslutter nå og

kommer ikke til å delta i noen debatt, men syntes

ikke jeg bare kunne la det ligge. Elevene fortje-

ner bedre. Skolen fortjener bedre. Kollegene for-

tjener bedre. Norge fortjener bedre. Vi har masse

gode lærere og en fantastisk flott elevmasse som

jobber hardt, ja noen også for hardt. Jeg håper at

mange flinke ungdommer med brennende hjer-

ter og pågangsmot velger lærerutdanning. Det

blir garantert ikke et kjedelig eller meningsløst

liv. Belønning blir det mye av, kanskje til og med i

penger hvis Utdanningsforbundet får ut finger’n.

Men det er saker å ta fatt i.