Første Steg nr. 4-2014

50 / 76

ET MØTE MED ELLEN BEATE HANSEN SANDSETER
dene fradeerbarntil deblirvoksne, leggerSandseter til. –Dette
var også den koblingen vi gjorde, og som har fått oss til å kon-
kluderemed at risikolek sannsynligvis har en antifobisk effekt.
BARNEHAGELÆRERNEKANDET
Barnehagebarn leker ofte risiko-
fylte leker som å klatre i trær, og
det er Sandseters overbevisning at
barnehagelærerne og personalet for
øvrig har et godt og bevisst forhold til
denne siden ved barnas lek.
– Hva som er vilt og farlig ved
barns lek er jo en høy grad en indi-
viduell og personlig vurdering, også
for barnehagelærerne, sier hun. –De
har sine egne grenser for hva som er
tolerérbar lek, både for seg selv og for
de barna de har ansvar for.
– Én barnehagelærer kan uttale
at «jeg ønsker ikke å være en begrensning for ungen, men jeg
er av den redde typen som blir bekymret når jeg ser et barn
tre – firemeter oppe i et tre». En slik barnehagelærer har ofte
utviklet egne strategier for ikke å begrense ungen, hun tilkaller
for eksempel en kollega hun vet ermindre ømskinnet, og som
kan ta over situasjonen.
Spenning og sikkerhet er størrelser somskal balanseres når
barn leker, og det er ikke lett å balansere rett, medgir Sandseter.
Hvor skal grensen trekkes? Er barnehagelæreren (eller assist-
enten) kompetent til å trekke grensen der den bør trekkes?
Hvilke kunnskaper har barnehagelæreren om de barna som
er involvert i situasjonen? En treåring er jo ikke rett og slett
en treåring – Lars er mer fysisk utviklet enn Håvard.
– Erfarne ansatte som kan sine barn, vet godt hva de kan
tillate barna å gjøre. Mange ansatte opererer slett ikke med
aldersregler for å gjøre dette eller hint, for eksempel å klatre
i et tre eller i en bratt bergskrent, de praktiserer kompetanse-
begrensninger. De praktiserer ulike regler for jevngamle barn
på samme avdeling ut fra kunnskap om at Lars har utviklet
ferdigheter som Håvard ennå ikke har. Håvard trenger mer
tid før han mestrer det samme.
– Det er mitt inntrykk at personalet er seg dette veldig
bevisst, sier Sandseter. –Barna synes også dette er helt i orden
og ikke urettferdig. «Jegmå øvemeg litt før jeg kanklatre så høyt
somdet Lars kan», sier eksempelvis Håvard. Skal vi behandle
folk, også barn, rettferdig, må de behandles forskjellig.
BARNLÆRERBEST I LEK
Uttrykket «skolsk» i barnehagesammenheng er så godt som
borte, men presset i retning den «lærende» barnehagen er
større enn noen sinne – med konsekvenser for barns lek?
Sandseter viser til at kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen sier det ikke skal være skole i barnehagen, der skal
barna leke, og læring skal være lekpreget. Dette finner hun
betryggende – eller kanskje ikke.
– Lek er både barneinitiert lek og voksenstyrt lek. Vok-
senstyrte aktiviteter kan defineres
som lek fordi de er «lekpregede»,
men de er ikke fri lek. Fri lek oppstår
blant barna på deres egne premis-
ser; barns definisjon av lek er «ikke
voksenstyrt», de voksne bestemmer
ikke, det er barna som bestemmer
innhold og regler, sier hun.
Sandseter mener all form for
systematisk læring, selv om den er
lekpreget, vil fortrenge barns egen-
initierte lek, og det finner hun ikke
positivt.
–Nåmener jeg ikke at barn skal få
leke fritt og gjøre akkurat hva de vil hele tiden, detmå være en
balanse, sier hun. –Men skal det være en overvekt av noe, skal
det være en overvekt av barneinitiert lek. Da er barna mest
motiverte, og da er læringspotensialet størst.
–Ut fra forskjellige politikerutsagn er jeg imidlertid usikker
på hva politikerne mener med lek. Hva mener de når de sier
læring gjennom lek?
Det finnes en rekke forskjellige såkalte læringsprogrammer
til bruk i barnehagen, programmer som i mange tilfeller er
utviklet av kommersielle interesser, og disse programmene er
alltid i hovedsak voksenstyrte. Sandseter peker på at det finnes
gode alternativer til en eller annen «pedagogisk pakke» som
kommunen har bestemt seg for å innføre i egne barnehager:
–Jeg har settmange eksempler på at ansatte, selvsagtmedhøy
faglig kompetanse, er i stand til å ta tak i barnas initiativer og
skape gode læringssituasjoner sammen med dem. Dette er å
foretrekke framfor all slags «pakker».
Lekens betydning for barns kognitive utvikling er udisku-
tabel: –Det forstår nok studentene godt, leken og det kognitive
utgjør jo selve grunnlaget for utdanningen. Et viktig skille
mellom grunnskolelærerne og barnehagelærerne er at for
barnehagelærerne er leken et verktøy for læring, poengterer
Sandseter.
PEDAGOGTETTHETENERALTFORLAV
Rekrutteringen til yrket er sviktende og politikernes ambisjons-
nivå når det gjelder pedagogtettheten er altfor lavt, fastslår
Sandseter: –Et vedtak omat 50prosent av personalet skal være
barnehagelærere burde vært fattet for lengst. Realiteten er at
det hadde ikke værtmulig å oppnå 50prosent pedagogdekning
fordi det ikke finnes barnehagelærere nok, men da hadde vi i
INTERVJUET: Ellen Beate Hansen Sandseter (42)
er førsteamanuensis
ved seksjon for fysisk fostring ved DronningMauds
Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning
(DMMH) i Trondheim. Hun er rådgiver i lekeplass-
sikkerhetsspørsmål for EUs Comité Européen de
Normalisation (CEN), og forfatter og medforfatter
av en rekke bøker. Den nyeste er Vilt og farlig –
om barns og unges bevegelseslek (Gyldendal
Akademisk 2014), sammen med Jens-Ole Jensen
vedVIAUniversity College i Danmark. De to er også
redaktører for boken som har en rekke norske og
danske bidragsytere.
50 | første steg nr4|2014