40 / 68
Da Line Baugstø var liten, skulle hun
bli forfatter. Og slik ble det.
Levi Henriksen vokste seg gjen-
nom fire muligheter. Detektiv, ridende
politi i Canada, fotballspiller og rocke-
musikere og forfatter. Han landet på
det siste, men det var mange avstik-
kere, hardt arbeid og 87 refusjoner før
han nådde dit han ville.
Ingen av de to forfatterne har planer
om å skifte yrke, men de er store be-
undrere av dyktige fagfolk.
– Elektrikere er magikere, sier Line
Baugstø. Som alenemor har hun forsøkt
seg på en del praktiske oppgaver, men
er glad når det kommer fagfolk i huset.
– Mamma pleide å si at lukten av
arbeidssvette var den beste lukten i ver-
den, sier Levi Henriksen. Han skriver
seg gjerne inn i håndverkernes verden.
Levi Henriksen vokste opp på Granli,
et lite sted som ligger i skogen uten-
for Kongsvinger. Der hadde de fleste
praktisk sans og evnen til å klare seg
selv. Men den lille gutten fikk bare lov
til å se på. Dette har gitt seg mange
utslag, og det mangler ikke på hånd-
verkere i forfatterens litterære verden.
De farter rundt med verktøykofferten
klar, og passerer du bedehuset, sitter
det en kar der oppe og fikser taket.
Avtalen er å møtes på Williams kaf-
febar. Den har navn etter Frelsesar-
meens stifter og avlagt inventar fra
de fleste hjem i Kongsvinger, så det
er både litt gammelmodig og hjem-
mekoselig. Levi Henriksen kommer
hastende og tar plass under en repro-
duksjon av «Pikene på broen».
– Skriveskuldrene har slått seg
vrange etter jobben med den siste
boka, så jeg har vært til behandling.
«Men jeg fikk aldri prøve meg, så det
slo ikke ut i full blomst.»
Det er et farsportrett underveis hos
forlaget, og Levi har fått seg noen
overraskelse under arbeidet.
– Neste boka er om faren min. Noe
av det mest overraskende er at han var
skihopper. Da vi begynte å se i gamle
aviser, trodde jeg først det dreide seg
om noen barneskirenn, men så viste
det seg at han var god. Pokalene sto
på hylla hjemme hos oss, men han sa
aldri noe, sier Levi Henriksen. Dette
har fått han til å undre.
Håndverkeren Herman har sønnen
alltid kjent.
– Far reparerte alt mulig, bygget
hus og satte opp låve. Jeg har lært mye
håndverk av å se på, for han var snek-
ker, tømmerhugger og handyman.
Men jeg fikk aldri prøve meg, så det
slo ikke ut i full blomst.
Levi Henriksen har en enkel histo-
rie som beskriver hvorfor.
«Du skjønner, jeg hadde en beskyttende
barndom.»
En rykende varm kaffekopp er kom-
met på plass ved siden av den grønne
plastplanten på bordet.
– Onkel Tor holdt tale i 40-årslaget
mitt. Han har alltid vært god med ord
og snakket uanstrengt uten manus.
Som avslutning forklarte han hvorfor
jeg endte som forfatter: «Det eneste
redskapet faren din lot deg holde i var
blyanten». Du skjønner jeg hadde en
beskyttet barndom, sier Levi, som er
en ekte lillebror. De andre søsknene
er fra 14 til 23 år eldre, og dette gjorde
nok sitt til at faren ville ta ekstra godt
vare på minstemann.
Lille Levi hadde hele tiden en klar
formening om hva han skulle bli når
han ble stor. Dette endret seg fire gan-
ger, uten at det dukket opp en eneste
I tillegg til skrivingen drar Line Baugstø også på turneer rundt i landet der hun leser og
formidler fra bøkene sine. Hun har hatt med Camilla Collett til de videregående skolene
og ungdomsskolene, og de yngste har fått bli bedre kjent med karakterene Kaja og Stine.
40
YRKE
2 • 2017 / 61. årgang
MITT DRØMMEYRKE