![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0041.jpg)
håndverker. Detektiv var først ut.
Denne fikk avløsning av ridende politi.
– Og det måtte være i Canada, men
jeg vet ikke hvorfor.
«Skal du bli god til noe, må du være
villig til gå den ekstra mila.»
Det er ikke sikkert at dette hadde vært
så enkelt å gjennomføre, men det spil-
ler ingen rolle. Fotballspiller var det
neste yrkesmålet for den ihuga Kongs-
vinger-supporteren, men det stoppet
på et tidlig tidspunkt og ble avløst av
musiker og forfatter. Dette fløt ikke
like enkelt og lett som Glomma gjen-
nom festningsbyen.
– Jeg ble refusert 87 ganger før jeg
fikk antatt noe som helst. Det har vært
nye hard jobb, og jeg var 38 år da den
første romanen kom. Nå er det blitt
litt over 20 bøker i ulike sjangere, sier
Levi Henriksen. I ettertid er han glad
for alle de andre erfaringene han rakk
å få med seg. De er med på å gi liv til
bøkene.
– Kunne du ha vært like god som fotball-
spiller, hvis du hadde satset like hardt?
Forfatteren rister bestemt på hodet og
vil ikke skryte på seg skjulte talenter.
– Gjennom refusjonene lærte jeg
noe som ikke er så vanlig. Skal du bli
god til noe, må du være villig til gå
den ekstra mila. Det er mange som har
forsett seg på Idol og andre lignende
program, og tror det er enkelt å slå
gjennom.
«Helt fra jeg var et lite barn spiste jeg meg
g jennom bøkene på biblioteket i Kristian-
sand og sa jeg skulle bli forfatter.»
Gå den ekstra mila er også Line
Baugstø villig til, der hun dukker opp
fra Nasjonalbibliotekets indre. Der har
forfatteren sittet og lest mikrofilm av
Fædrelandsvennen fra 80-tallet. Hun
er i ferd med å avslutte trilogien om
søstrene Sigrid og Kristin, og nå er
historien lagt til 80-tallet, da den glø-
dende kvinnekampen var i ferd med
å ebbe ut.
– Jeg kommer også over artikler
som jeg skrev som frilanser i Fædre-
landsvennen, sier Line Baugstø. Hun
er en av dem som aldri har vært i tvil
om hva hun skulle bli.
– Helt fra jeg var et lite barn spiste
jeg meg gjennom bøkene på bibliote-
ket i Kristiansand og sa jeg skulle bli
forfatter.
– Hvordan var reaksjonen hos de voksne?
– Klart du blir det, sa mor, som
var en av mange hjemmeværende
mødre på 60-tallet. Far var journalist
og hadde mange venner som gjerne
ville skrive.
Line tenker seg litt om.
– Som voksen er det litt rart å se at
det er få i min generasjon fra Sørlandet
som har blitt forfattere. Men dette er
et yrke der du aldri har garanti for fast
lønn og trygghet, sier Line Baugstø,
som har vært alenemor i mange år for
de to døtrene, som nå har flyttet ut.
Teoretikeren drar på smilet når hun
skal tenke seg et drømmeyrke av det
praktiske slaget. Så trekker hun pus-
ten, hever stemmen og blir alvorlig.
– Jeg vil først si noe generelt. Vi
som samfunn er forpliktet til å heve
statusen til yrkesfag. Det er trist at
den er så lav, for yrkesfagene er mas-
kineriet som får det hele til å fungere.
Tenk om frisøren min ikke hadde
utdanning, og ingen kunne det faget
lenger, sier Line Baugstø og tar seg til
det mørke, velklipte håret.
Hun har også en annen bekymring.
– Dagens yrker er ekstremt kjønns-
Levi Henriksen innser at han ikke har de ferdighetene som skal til for å være en dyktig
håndverker, men det er lov å drømme.
YRKE
2 • 2017 / 61. årgang
41
MITT DRØMMEYRKE